SAMFUNNSFAG: Harald Eia er blitt lærer i sitt nye NRK-program. Foto: NRK

TV-anmeldelse «Sånn er Norge»: Statistikksnakk

Norge: En powerpointpresentasjon. Ved lektor Harald Eia.

VG:s terninger viser 4 prikker

Sånn er Norge
Underholdning/opplysningsprogram i åtte deler
Med: Harald Eia
Premiere onsdag 29. januar på NRK1

NRKs gjenkomne sønn, tidligere «Brille»-konge Harald Eia, gjør det ikke lett for seg i første virkelige forsøk på skjermen post-TV Norge. Han har satt seg fore å opplyse hele nasjonen om seg selv. Som i «Hva, hvem og hvorfor er Norge blitt slik det er». På tvers av all TV-logikk om å være ute blant folk, ha ulike kameravinkler og slikt, har man her gått for det som enklest kan kalles «verdens lengste Ted-talk».

Eller, det er litt dårlig gjort å sammmenligne med Ted. Ted-talkene er en profesjonell flerkameraproduksjon. «Sånn er Norge» har såvidt ett kamera, en skjerm med noe som ser ut som en powerpointpresentasjon og Harald Eia med hyperaktiv fjernkontroll.

En slags hittil ukjent blanding av «Big 5»-podkasten «Sånn er du», «Brille» og alle forklaringsvideoer på YouTube noensinne.
Skolefjernsyn, om du vil.

De første minuttene, for ikke å si episodene, går egentlig like mye med til å ta innover seg hva dette nasjonale opplysningskontoret Eia har åpnet innebærer.

Man tøyser med gamle nyttårstaler. Det er voldsomme ordskyer. Frank Aarebrot siteres. «Artige» klipp fra NRK-arkivet betoner argumentene. Harald Eia snakker ikke, men roper ut fortellingen.

Klisjeer som at vi er unike fordi vi liker å gå på tur og er opptatt av været brytes fort ned. Eia er antroposofisk undrende, og pedagogisk glimrende. Spesielt morsomt er det derimot ikke, om noen trodde det. Publikum i salen virker nesten litt skuffet til tider.

For dette er egentlig en filmet Powerpoint. En forelesning forkledd som et ikke spesielt morsomt standupshow. Mye mer underholdende og effektivt enn en tilsvarende forelesningssalopplevelse.

Er det interessant? Tja? Er det gode perspektiver? Joda. Det går fort, det er forenklende, nesten til det banale. Og ganske effektivt.

Det er høy lærerfaktor, med «gøyale», litt gammeldags bruk av klipp fra referanser til den norske kulturhistoriens gjentatte feiltrinn. Fortellerengasjementet er imponerende. Researcharbeide, ved en haug av akademikere opplistet på rulleteksten, er gjort for å forenkle denne ganske kompliserte materien likeså.

Likevel virker helheten noe halvgjort. Mer som innslag i et annet program. Gode femtenminutters-innslag, javisst. Egentlig burde man gjort dette til obligatorisk undervisning på ungdomsskolen. Og som repetisjonsfag på alle arbeidsplasser. Men det har egentlig ingenting på vanlig TV å gjøre. Derimot er det perfekt web-TV for ungdom som tar alt fra wifi til arbeidsmiljøloven for gitt.

Så kunne gjerne noen spandert et par ekstra tusenlapper på produksjonen. Eller i alle fall fått en ungdom til å friske opp selve presentasjonen. Den er ganske skrale greier, rent grafisk.
Selv om den, tross alt, ikke bruker skrifttypen «Comic Sans».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder