«NORGES MEST FORHATTE MANN»: Det første bildet Norge fikk se av Viggo Kristiansen etter drapene i Baneheia i 2000. Foto: Photoline / Scanpix

TV-anmeldelse «Baneheia»: Er denne mannen uskyldig?

Ble Viggo Kristiansen uskyldig dømt for drapene i Baneheia i 2000? Denne serien setter flere streker under spørsmålet, men lider under mangelen på motstemmer.

  • Morten Ståle Nilsen
Publisert:

«Baneheia»

Norsk dokumentar i seks deler

Premiere på Discovery+ tirsdag 12. januar, premiere på TVNorge 2. februar

Produsenter: Fredrik Kvåle Dørum og Ingvild Daae

Regi: Anne Skaardal, Ragne Riise og Abdullai Adejumo

VG:s terninger viser 4 prikker

Alle «vikelighetskrim»-dokumentarserier – det er etter hvert blitt mange, mange av dem, ikke minst i Norge – åpner dype sår, og strør så salt i dem.

Det er grunn til å tro at «Baneheia» kommer til å skape mer diskusjon og debatt enn de fleste. Delvis fordi ugjerningene den handler om – voldtekt og drap på to jenter, åtte og ti år gamle, i frilufstområdet Baneheia i Kristiansand i mai 2000 – var så hinsides groteske.

Og også fordi de to som ble dømt i saken, Jan Helge Andersen (39) og Viggo Kristiansen (41), fremdeles går iblant oss.

Førstnevnte er en fri mann som lever på hemmelig adresse (han bidrar ikke i denne serien). Kristiansen, som ble dømt til 21 års forvaring, sitter på Ila og venter på at søknaden hans, den siste i en lengre rekke, skal bli ferdigbehandlet i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

En slik gjenopptakelse bør finne sted, og helst så raskt som mulig, synes denne TV-serien om saken – og Kristiansens rolle i den – å mene. Den føles i lange strekk mer som et forsvarsskrift enn en «dokumentar». Akkurat dette bør det være liten tvil om: «Baneheia» har en slagside.

Mangelen på motforestillinger er da også seriens største problem. At det er blitt slik, har sine årsaker: Det er i overveiende grad mennesker som er mer eller mindre overbevist om Kristiansens uskyld som tar ordet i den, Kristiansens far, Svein, og bror, Trond, inkludert.

FAR OG BROR: Svein (til venstre) og Trond Kristiansen i «Baneheia». Foto: Sven-Erling Brusletto / Discovery+ / TVNorge

Påtalemyndigheten, politiet i Kristiansand, Andersen og hans familie, de dømtes forsvarere, ofrenes familier og andre pårørende – ingen av disse har ønsket å stille seg til rådighet for produsentene. Det er ikke vanskelig å forstå.

Serien har fått noen fra «den andre siden» i tale, selvsagt – inkludert Kripos-folk, rettspsykiateren som i sin tid undersøkte både Andersen, samt VGs mann på saken på 2000-tallet, Fridtjof Borø Nygaard. Borø Nygaard fastholder, i motsetning til Dagbladets Eivind Pedersen, at Kristiansen er skyldig, og korrekt dømt.

Men det er ingen tvil om at disse motstemmene får mindre skjermtid enn de mange som ivrer for gjenopptakelse av saken, og argumenterer for at Kristiansen kan være uskyldig – og/eller dømt på sviktende bevisgrunnlag. Disse teller Kristiansens nåværende forsvarsteam. Men også norske og internasjonale eksperter på alt fra DNA til avhørsteknikker.

HUN FANT JENTENES TØY: Anette Holvik Skuland i TV-serien «Baneheia». Foto: Discovery+ / TVNorge

De som er interesserte i Baneheia-saken har ikke manglet kaninhull å synke ned i, spesielt ikke i nyere tid. Den SKUP-vinnende journalisten Bjørn Olav Jahrs bok «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» (2017) er det tyngste bidraget til debatten. TV 2-podkasten «Baneheia» (2019-2020) fulgte etter.

Forfatter og PR-rådgiver Svein Tore Bergestuen (som nylig skrev en kritisk kronikk om «virkelighetskrimen» «Therese, jenta som forsvant» i VG), har også engasjert seg.

Bergestuen hører du her i Krimpoddens episode om Viggo Kristiansen:

«Baneheia» – TV-serien – bringer såvidt undertegnede kan skjønne intet nytt til torgs. Definitivt ingen nye bevis (slikt gravearbeid befatter ikke norske krimdokumentarer seg med). Den nøyer seg med å terpe på momentene det med årene har blitt mer og mer diskusjon om: DNA-beviset, mobiltelefon-beviset og så videre.

FORFATTER: Journalisten Bjørn Olav Jahr har skrevet boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet». Han har fungert som konsulent for serien. Foto: Lise Skogstad / Scanpix

Nå er det takk og lov langt over denne anmelders lønnsnivå å skulle mene noe om skyldspørsmålet. Men jeg synes nok at «Baneheia» lykkes i det den har satt seg fore. Nemlig å sette tykke streker under en serie spørsmål det er legitimt å stille:

Var det «blodtåke» med i bildet da Kristiansen ble dømt (strengere enn sin angivelig mer mer tilbakeholdne bestekompis)? Er det slik at denne saken var så vond, så tvers gjennom traumatisk og deprimerende, at vi, som nasjon, bare har ønsket å legge den bak oss?

VG Forklarer: Få saken kort fortalt her:

Jeg kan også si dette: At «Baneheia» ikke er den mest polerte norske «virkelighetskrimen» jeg har sett. At den føles litt røff i kantene (det ble utfordrende å henge med i kronologien i de siste to episodene). At jeg gjerne skulle hørt mer om hva lærere, naboer og venner har å fortelle om Andersen og Kristiansen. Hvem var de? Noen som kan si noe mer?

Som seer blir man sittende og lure på hvor mye relevant informasjon serien velger å ikke gi oss. (Den nevner for eksempel ikke at Kristiansen i 2009 ble dømt for drapstrusler mot en betjent på Ila). Igjen: Savnet av stemmer som er egnet til å utfordre seriens «narrativ», føles akutt.

«Baneheia» er uten tvil en interessant serie, som etter alt å dømme kommer til å avføde en ny debatt om skyldspørsmålet. TV er et sterkt medie.

Det er like utvilsomt en serie man bør se med våkne og kritiske øyne.

Anmelderen har sett hele serien

VIL HA SAKEN GJENOPPTATT: Advokat Arvid Sjødin leder Viggo Kristiansens nåværende forsvarsteam. Foto: Lise Skogstad / Scanpix

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne saken ble Viggo Kristiansens bror feilaktig omtalt som Tore. Det riktige er at han heter Trond Kristiansen. Det sto også at Jan Helge Andersen har sonet 19 år i fengsel. Det riktige er at han ble dømt til 19 års fengsel, men at han ble overført til hjemmesoning i januar 2015 og prøveløslatt i desember samme år. Saken ble endret 12.01.2021, klokken 13.08.

Publisert:

Les også

  1. Derfor fascineres du av true crime

    Hvorfor er ekte, blodige drapshistorier med groteske detaljer så populære?
    Pluss content
  2. Trenger ekstramøter for å avgjøre Baneheia-gjenopptagelse

    Gjenopptagelseskommisjonen varsler at de ikke kommer med noen Baneheia-konklusjon etter møtet i neste uke.
  3. Dette skjer om Baneheia-saken blir gjenopptatt

    Gjenopptakelseskommisjonen skal møtes for å diskutere om Baneheia-saken skal gjenåpnes. Hva skjer om den blir det?
  4. Stine Sofies mamma: – Alt ble helt absurd

    I 20 år siden Baneheia-drapene har hun kjempet for voldsutsatte barn. Ada Sofie Austegard (56) føler at hun i dag lever…
    Pluss content
  5. Kommisjonsleder: Tror ikke på Baneheia-svar denne uken

    Kommisjonsleder Siv Hallgren tror det blir vanskelig å komme til en avgjørelse i Baneheia-saken denne uken.
  6. Ny rapport sår tvil om DNA-bevisene i Baneheia-saken

    Gjenopptagelseskommisjonens sakkyndige som har gjennomgått DNA-bevisene i Baneheia-saken, konkluderer med at han ikke…

Mer om

TV-anmeldelse

Baneheia

Drap

2000-tallet

Fridtjof Borø Nygaard

Serier

Krim

Flere artikler

  1. Trenger ekstramøter for å avgjøre Baneheia-gjenopptagelse

  2. En vellaget og villedende dokumentar om Therese-saken

  3. TV-anmeldelse «Valpeskolen»: Et babyhundeliv

  4. «Mesternes mester»: – Vanvittige seertall

  5. TV-anmeldelse «Rådebank», sesong 2: Tøffe gutter gråter

Fra andre aviser

  1. «Baneheia – kampen om sannheten»: Fra familiens perspektiv

    Fædrelandsvennen
  2. TV-anmeldelse: Sober og sterk serie som stiller vanskelige spørsmål på en ryddig måte

    Aftenposten
  3. Her er vinteren og vårens TV-serier

    Fædrelandsvennen
  4. Dansk ekspert kritiserer norsk opptreden: – Forferdelig

    Aftenposten
  5. FHI og Helsedirektoratet uenige om skjenkestopp

    Aftenposten
  6. Nordmennene skremmes av Bolsjunov: – Helt «insane»

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no