FØRSTE MANN UT: Knut Anders Sørum med gospel-hjelp i «Stjernekamp». Foto: Julia Marie Naglestad NRK

Tomine Harket ut av «Stjernekamp»

Sjekk «Stjernekamp»-terningkastene!

VG anmelder kveldens «Stjernekamp» låt for låt.Tomine Harket måtte reise hjem etter gospel og punk i kveld.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Kveldens «Stjernekamp» hadde to vidt forskjellige genre på programmet. Først skulle deltakerne prøve seg backet av et gospelkor, og i runde to var det punk de skulle prøve seg på.

VGs Tor Martin Bøe belønnet Tomine Harket med en treer og en firer på terningen, men det var ikke nok seere som stemte på henne, så hun måtte forlate showet etter i kveld.

Forrige uke var det Steinar Albrigtsen som røk ut.

Her er alle VGs terningkast for gospel og punk-kvelden:

1. Knut Anders Sørum: Oh Happy Day

VG:s terninger viser 4 prikker

Denne gledesdagen har alt fra Oslo Gospel Choir, Aretha Franklin til Carola har vært innom. (Carola sin høres ut som en kjip amerikansk TV-serie.) Sørum burde gjøre 1800-tallsalmen så hele barnetroen kommer ramlende ut. Men renvaskingen av syndene er ikke særlig effektiv før koret støtter ham fram til et lovende freestyleområde og et ildnende himmelhøyt vræl mot slutten. Slapt og uinspirert nervøst i starten, men han ender passe blidt. La oss kalle det en dag sånn helt på det jevne.

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

2. Tomine Harket: Shackles (Praise You)

VG:s terninger viser 3 prikker

«Shackles» er en tidlig autotune-sak. «Mary Mary» definerte urban samtidsgospel på et vis som gjør låten vanskelig å tenke på som tradisjonelt «religiøs». Dette er like mye RnB og pop som affektert hylling mot himmelen. Det er også der Harket legger sine, eh, lenker. Egentlig altfor langt over i popbiten. Denne tilbedelsen har ikke nok inderlighet, virker ikke særlig overgivende og er generelt ikke noe særlig. Karaokegospel av høy kvalitet, men likefullt mer karaoke enn gospel.

3. Håvard Bakke: An American Trilogy

I ELVIS' FOTSPOR: Håvard Bakke i dyp konsentrasjon under kveldens «Stjernekamp». Foto: Julia Marie Naglestad NRK

VG:s terninger viser 4 prikker

Dette er låten som Elvis (ja, Presley) gjorde så voldsom at den imploderte i sin egen patos hver eneste kveld i Las Vegas. Der er selvsagt ikke Bakke, men hans Dixieland ganske så langt borte og lovende nært på samme tid. «Glory, glory, halleluja»-kodaet gjøres overraskende mer nedpå og rolig enn man forventer. Når man tenker seg om er det egentlig en ganske smart løsning. Stemme og låt treffer, og Bakke løfter seg ekstremt opp på den lange tonen på slutten. Men her sto muligens Elvis-ærefrykten sterkere enn ærefrykten for Herren.

4. Nicoline Berg Kaasin - I Wanna Be The Only One

Foto: Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

VG:s terninger viser 4 prikker

Englands «svar» på En Vouge hadde en altfor voldsom 1997-hit med denne. Den kler uansett Berg Kaasin veldig bra. Faktisk synger hun den på en betraktelig mindre traurig måte enn originalen. Hva dette egentlig har med gospel å gjøre er nå så, utfordringen så langt i programmet har vært at man ikke tar nok i på de stedene der det åpnes for høyreist synging og gledesjubel. Her holder Berg Kaasin bare marginalt tilbake,og gir samtidig en ganske ordinær poplåt nesten kirkelige trekk.

5. Jonas Skybakmoen - How I Got Over

VG:s terninger viser 5 prikker

Kveldens andre «klassiker» er en eneste enorm takksigelse. Og det leverer Skybakmoen ekstremt på. Her er alt som alle de andre bidragene har manglet så langt i kveldens program: Glede, intensitet, glød og en inderlighet mot både himmel og jord som virker troverdig og smittende. Stemmen er den han har, men sjeleligheten er sterk og overbevisende. Høy hallelujastemning!

GA ALT: Jonas Skybakmoen i sin første opptreden lørdag. Foto: Julia Marie Nagelstad/NRK

1. Knut Anders Sørum - Basket Case

VG:s terninger viser 3 prikker

Panikkangsten til Green Day er, som de fleste låtene NRK har valgt å kalle punk her, mest i skjæringspunktet til poprock. (Faktisk er den nye platen til Green Day som kom i går mye mer punk enn dette.) Sørum leverer sterkt på oppjaget sinne, om det virker noe tilgjort. Det er et stemmeleie som ikke kler ham. Og en aggresjon han helt åpenbart ikke driver med til dagtid. På merkelig vis klarer han å bruke denne motstanden til sin fordel. Likevel når det ikke helt gjennom. Slutten var uansett ekstremt mye bedre enn den virkelig begredelige og sinnapusete starten.

2. Tomine Harket - Bad Reputation

VG:s terninger viser 4 prikker

Denne gøyale Joan Jett-biteren deltar med i så mange filmer og TV-serier når noen er «gærne» og «ville» at det er lett å glemme at den også er en gang ble covret av Avril Lavigne. Eventuelt like greit. Uansett: Harket gjør den mye penere enn begge to. Det fungerer. Vokalen har den riktige Blondie-mengden gi-beng-i-alt. Den tilforlatelige avslappede sceneholdningen er NESTEN punk nok alene. Om det egentlig er punk? Tjæh.

IMPONERTE: Håvard Bakke klarte seg meget bra som Joe Strummer og sang «London Calling». Foto: Julia Marie Naglestad NRK

3. Håvard Bakke - London Calling

VG:s terninger viser 5 prikker

Veik brannfakkel: The Clash sin «London Calling» har musikalsk ingenting med det vi liker å kalle punk å gjøre. Teksten er uansett en av de sterkeste generasjonstekstene som allmenheten har omfavnet. Framføringen er i starten mer Bjørn Eidsvåg enn Joe Strummer. Men plutselig tar han seg opp i et høytropende «live by the river». Dette er en ekstremt vanskelig sang å gjennomføre, både fordi den er så monoton og manisk på samme tid. Innlevelsen til Bakke, der gitarpoengene bør hagle, er derimot uovertruffen, maniert og full av den intense desperasjonen som låten trenger. Heia teaterpunk.

PUNKET PÅ LØRDAGSKVELDEN: Nicoline Berg Kaasin valgte seg en Green Day-låt som sin andre. Foto: Julie Marie Nagelstad NRK

4. Nicoline Berg Kaasin - American Idiot

VG:s terninger viser 4 prikker

Kveldens ANDRE Green Day-låt. (Ja, det vitner om en blanding av latskap og/eller inkompetanse, men la oss la den diskusjonen ligge). 2004-låten til amerikanerne er har uansett den forfriskende familie-TV-linjen «the subliminal mind fuck America». Berg Kaasin er for så vidt overraskende overbevisende sint. Framføringen er som helhet likefullt litt snill. Hun har mye entusiasme, men får først og fremst «the age of paranoia» til høres ut som en ganske fin tid.

5. Jonas Skybakmoen: «Main Offender»

VG:s terninger viser 5 prikker

En av de sterkeste låtene til de fantastiske svenskene i The Hives. (Selv om den i praksis er en omskriving av The Sonics-låten «Have Love, Will Travel». Samma det.) Ingen burde kunne gjøre denne mer overbevisende av dagens deltakere enn Skybakmoen. Han gjør den også nydelig (selv om det er et helt malplassert adjektiv. I starten blir han småtorpedert av lørdagskveldlydmiksen til NRK – og blir kommer ikke like tydelig fram som han burde. Før han nesten presser seg gjennom kameret og skjermen midtveis. Derfra og ut er han oppgitt sint ung mann i dress på alle de riktige måtene. Skikkelig hissig lørdagskos.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder