GOD HISTORIEFORTELLING:  Javier Pena (Pedro Pascal) prøver å bryte ned Calikartellet i tredje sesong av Narcos. –Serieskapernes evne til å fortelle en historie fra virkeligheten med klippteknikken til hardere actionfilmer, er det som gjør at denne serien fremdeles er verdt å bruke tid på, skriver VGs anmelder

GOD HISTORIEFORTELLING: Javier Pena (Pedro Pascal) prøver å bryte ned Calikartellet i tredje sesong av Narcos. –Serieskapernes evne til å fortelle en historie fra virkeligheten med klippteknikken til hardere actionfilmer, er det som gjør at denne serien fremdeles er verdt å bruke tid på, skriver VGs anmelder Foto: NETFLIX

TV-anmeldelse: «Narcos» - sesong 3

Obligatorisk colahistorie og en uvanlig spennende tredjesesong.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 5 prikker

Å fortelle historien om krigen mot kokain etter at Pablo Escobar har møtt sitt gjennomhullete endestopp høres kanskje dramaturgisk ut som Star Wars uten Darth Vader, Sopranos uten Tony eller Apple uten Steve Jobs. Men egentlig er det som Game of Thrones uten Ned Stark. En fortelling som kverner ufortrødent videre, der nye knopper hele tiden kommer til, der konsernet står milevis over individet. En bransjeserie, med ulik forståelse for HMS og generelt dårlige medarbeidersamtaler. Det skumleste er at det er en sann historie.

Fikk du med deg? TV-anmeldelse «Narcos» sesong 2: Dop, drap og lidenskap

Her følges Calikartellet, ledet av brøderene Rodriguez. De prøver på ingen måte å gjenta Escobars landsfaderske Robin Hood-evner. I stedet kjører de knallhardt på overarbeidete mellomledere som vil ut av neseindustrien. Sammen gjør de motbakkejobben til DEA-agent Javier Pena (Pedro Pascal) enda mer utfordrende. «The enemy of my enemy is my friend, until he becomes my enemy again», som det sies ganske tidlig i første episode. Et skritt fram, minst tolv tilbake.

Dette mente VG om første sesong

Det som gjør at tredje sesong like vel fungerer vel så bra - og til tider enda bedre enn de to foregåendes «eventyr» om Pablo Escobar er at de fleste, i alle fall undertegnede, ikke har like klart for seg hva som skjedde i Colombia på nittitallet. Vi trodde kanskje at det var Wagner Mouras troverdige Escobartolkning som var det unike med Narcos.

Les også: Narkokongen Pablo Escobars bror vil «godkjenne» neste «Narcos»

Serieskapernes evne til å fortelle en historie fra virkeligheten med klippteknikken til hardere actionfilmer, er det som gjør at denne serien fremdeles er verdt å bruke tid på. Tredje sesong er mer finjustert, innstillt på å skru og avpasse dramatikken utover. De klarer til og med å bruke noen strålende temporære pophits fra tidlig nittitall riktig, som en scene med The Beloved’s «Sweet Harmony».

Det er en slags ny start, der man egentlig ikke trenger å se Escobar-sesongene. Det absurde er fremdeles hvor tett handlingen tross alt er på vår tid, og hvor lenge siden dette føles.

Husker du? Pablo Escobars sønn hardt ut mot «Narcos»: – Faren min var mye verre i virkeligheten

Spørsmålene er fortsatt de evige: Hvem er EGENTLIG de onde? Hvem styrer hva? Og har det egentlig noe å si?

Som noen påpeker et stykke ute i serien: «The Drug War? Come on man. We lost it». Det kan man på ingen måte si om «Narcos».

TOR MARTIN BØE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder