INGEN MÅNELANDING: Andrea Riseborough i «Agatha Christie: Vitnet». FOTO: TV 2
INGEN MÅNELANDING: Andrea Riseborough i «Agatha Christie: Vitnet». FOTO: TV 2

TV-anmeldelse: «Agatha Christie: Vitnet»: Morderisk langtekkelig

TV

Påskekrim som bruker lang tid på lite innhold.

Publisert: Oppdatert: 17.04.17 10:21

KRIMDRAMA

«Agatha Christie: Vitnet» («Witness for the Prosecution»)

Britisk miniserie i to deler

TV 2 fredag kl. 21.40 og lørdag 21.40 / TV 2 Sumo

Med: Billy Howle, Kim Cattrall, Toby Jones, Andrea Riseborough.

Agatha Christies unnselige «Witness for the Prosecution», om en hjemvendt krigsveteran som blir beskyldt for mordet på en elskovssyk overklassekvinne, er blitt filmatisert en rekke ganger, inkludert for det store lerretet av selveste Billy Wilder i 1957 («Anklagerens vitne»).

Salgsargumentet for denne hittil siste utgaven er at miniserien, i to deler, baserer seg på den opprinnelige 23 sider lange, smått tragiske novellen, og ikke den omarbeidede versjonen Christie skrev for teaterscenen.

Det spørs om det var så lurt. For er det noe man blir sittende og kjenne på i løpet av «Agatha Christie: Vitnet», så er det at 23 boksider på ingen måte er nok til to timer TV.

Les også: Agatha Christie-mysteriet løst

Det går gjerne et kvarter mellom hver gang det skjer noe av betydning. De endeløse strekkene med dødtid mellom de få scenene som bidrar til å føre handlingen videre, benyttes til å bygge stiv overleppe-pappfigurer uten dybde, samt en rekke scener – innspilt på sparebluss på et lite antall lokaliteter – av et grimete, gustent 1920-talls London der støv og skitt flyr gjennom gatene.

Såpass kjedelig er det, at man blir sittende og irritere seg over obskure elementer som for eksempel lyddesignen (tikkende klokker, tinnituslyder som følge av granatsjokk, elektrisk støy). Da har jeg ikke engang nevnt at ti minutter går med til å dokumentere at John Mayhew (Toby Jones) sliter med en lei bronkitt. Det føles i alle fall slik.

«Moderniseringen», slik den er, besørges av noen stygge ord og et par ubehagelige sexscener. Oppklaringen, når den omsider kommer, har sprengkraften til en våt kinaputt.

Les også: Agatha Christie snakker til ettertiden

Om du absolutt få med deg dette, fordi Agatha Christie og påske liksom er lik sant, bør du sørge for å ha en krimroman for hånden og en smarttelefon med en «true crime»-podkast i øret samtidig. Så lite skjer på skjermen at du vil få det med deg uansett.

Dette er krim for folk som er så opptatt av det «tradisjonelle» at de helst ser at ting står absolutt bom stille.

Her kan du lese mer om