ADVOKAT PÅ MORALSK ØRKENVANDRING: Saul Goodman har et «sleazebag»-nivå som nærmer seg det psykopatiske, men mest av alt er han en smule tragisk, skriver VGs anmelder. Foto:Ursula Coyote,Netflix, Inc.

Spinoff-serien til «Breaking Bad»: Severdig Saul

Møt Saul Goodman – opportunist og advokat – i oppfølgeren til
TV-suksessen «Breaking Bad».

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Premiere

«Better Call Saul»

TV-serie i 10 episoder, Netflix

4 av 6

Med: Bob Odenkrik, Michael McKean, Jonathan Banks

Serieskaperen Vince Gilligan fikk tydeligvis abstinenser allerede før TV-serien om Walter White, kjemilæreren som ble dopbaron, var avsluttet.

Han hintet om en mulig spinoff-serie, med «Breaking Bad»s komiske bifigur Saul Goodman i hovedrollen, så tidlig som i 2012.

Planen var først å lage en komedie, med halvtimelange episoder i «sitcom»-format. Serien som nå har premiere, er noe ganske annet.

LIKE STOR SUKSESS?: Skal den sleipe, glatte og smågale advokaten sørge for at «Better call Saul» får like høye seertall som moderserien «Breaking Bad»? VGs anmelder er noe usikker. Foto:Ursula Coyote,Netflix, Inc.

Helt hva den er blitt, er det ikke lett å uttale seg skråsikkert om etter de to episodene VG har fått tilgang til. Men seriens to første timer, av førstesesongens i alt ti, er vel så mye krimdrama som komedie. Den er også en svart humoristisk karakterstudie av en mann med bunnløse karakterbrister.

«Better Call Saul» åpner med en forfilm. Vi møter Saul, spilt av Bob Odenkirk, i sorthvitt og i nåtid – altså etter Walt Whites endelikt i «Breaking Bad». Han har en nitrist jobb på en Cinnabon-bakeri, og en ukledelig mustasje. Om kveldene drikker han whiskey med Drambuie og ser på VHS-kassetter med gamle reklamefilmer fra da han var en ryggradsløs ambulansejeger av en advokat i Albuquerque, og livet lekte.

Så er vi på det tidlige 2000-tallet, en håndfull år før historien om Walter White tok til. Goodman tar dårlig betalte oppdrag som offentlig forsvarer i håpløse saker, og lyder fortsatt sitt egentlige fødenavn: Jimmy McGill.

Han har kontor bak vaskerommet i en vietnamesisk fotpleiesalong, og er desperat etter å komme seg opp og frem. Han er ikke fremmed for å alliere seg med to nolduser av noen skateboardere for å koke i hop et falskt erstatningskrav/utpressingsforsøk. Som en bieffekt av denne planen kommer han i kontakt med et kriminelt miljø som sikkert vil sette sitt voldelige preg på resten av seriens handlingsforløp.

Gilligans spesiale, ved siden leken med med tidsperspektivet, er å introdusere tilsynelatende forvirrende plottråder tidlig – for så å nøste dem sammen tre, fire eller fem episoder senere. Så også i «Better Call Saul».

Det er umulig å si hvilken betydning Sauls storebror, spilt av Michael McKean, etter hvert vil få. Foreløpig vet vi bare at han advokat han også, og langtidssykemeldt, boende i et hus uten elektrisitet. Er han kanskje gal? Han virker uansett å være i besittelse av kvaliteter lillebroren helt mangler. Som idealisme og moral.

Saul er lykkelig uinteressert i den typen konsepter. Han er ikke en ond mann. Han gleder seg ikke over andres lidelse. Han er bare en «all american» opportunist i dobbeltspent dress, på et «sleazebag»-nivå som nærmer seg det psykopatiske, men mest av alt er en smule tragisk.

Han virker å være ett hundre prosent venneløs. Han øver seg på sine glatte, liksom-smarte avslutningsprosedyrer på pissoaret, og kjøper blomster til potensielle klienter («det er viktig at de ser dyre ut, men ikke er det»). Vi snakker om en fyr som snart skal adoptere et jødiskklingende navn, altså Saul Goodman, fordi han tror det vil gi ham umiddelbar troverdighet i faget.

Rent visuelt kjenner vi igjen estetikken fra moderserien. Gilligan er glad i nærbilder og kubistiske fotoutsnitt, og ingen filmer som han det nesten kvalmende skarpe dagslyset i New Mexico-ørkenen. Trusselen om ekstrem vold er aldri langt unna – spesielt ikke under den noe langdryge «forhandlingssekvensen» tidlig i episode to.

Det er, basert på de to første episodene, umulig å vite hvor serien vil med sin antihelt. Kommer serien til å fylles opp med undertekst slik «Breaking Bad» gjorde? Kommer vi til å klare å akseptere denne dypt feilbarlige karakteren, slik vi mot bedre vitende aksepterte Walter White?

Ett er sikkert: Tempoet i begynnelsen er langt mer bedagelig enn det i «Breaking Bad» (har det noen gang blitt laget en mer uutholdelig intens TV-sesong enn den seriens andre?).

«Better Call Saul» er et stykke unna «må-se TV» foreløpig. Det kan fort forandre seg. Enn så lenge er den «kan-utmerket-godt-se TV».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder