SABOTERT: Motstandsbevegelsen senket fergen «Hydro» som fraktet tungtvann på vei til til Tyskland. 18 mennesker omkom, 29 ble reddet.
SABOTERT: Motstandsbevegelsen senket fergen «Hydro» som fraktet tungtvann på vei til til Tyskland. 18 mennesker omkom, 29 ble reddet. Foto:,NTB scanpix

Slik var de dramatiske minuttene etter «Hydro»-senkingen

TV

20. februar 1944 gikk sabotørenes bombe av. Panikk brøt ut
blant de overlevende, og kampen om å komme seg i trygghet startet.

Publisert: Oppdatert: 16.03.15 10:35

Søndag ble siste episode av «Kampen om tungtvannet» sendt på NRK. Der kunne vi se Frank Kjosås, i rollen om Knut Haukelid, utføre den siste sabotasjeaksjonen – som fikk navnet «Tinnsjøaksjonen».

VG har fått tilgang på avisartiklene som Rjukan Dagblad (som ble nedlagt i 1967) publisert i dagene etter ulykken – og ut fra dem kan skrive om hvordan tiden etter den dramatiske hendelsen var for de involverte:

«I det stumme mørket måtte jeg gå over folk som lå rundt omkring, som enten var døde eller slått bevisstløs av det som raste ned over oss».

Sitatet er hentet fra Elsa Guldbrandsen (21). Hun var en av de 29 menneskene som overlevde sabotasjeaksjonen som hadde som formål å stoppe forflytningen av apparatene som ble brukt i tungtvannsproduksjonen og beholdningen av tungtvannet som var igjen.

STOR GRAFIKK:Kampen om tungtvannet – slik skjedde det

Da bomben gikk av like før klokken 11 denne søndags formiddagen befant 21-åringen seg i en lugar under dekk. Til lokalavisen Rjukan Dagblad fortalte Guldbrandsen at det elektriske lyset gikk, røyk og damp fylte rommet, mens hyl og skrik kunne høres fra medpassasjerene som fortsatt var i live.

«Jeg hadde bare en tanke, og det var å komme ut i luften. Den nederste delen av trappen var borte, for jeg måtte klatre opp. Da jeg kom på dekk var det full forvirring der».

Guldbrandsen blir beskrevet som den eneste som befant seg i under dekk som klarte å komme seg vekk fra ulykken med livet i behold. På dekk kastet 21-åringen kåpen og stupte ut i det kalde vannet.

«Kort tid etter snudde jeg meg, og da var fergen sunket», fortalte hun og forklarte videre at hun ble tatt om bord i en redningsbåt – hvor hun kort tid senere besvimte.

Eksplosjonen rev opp et stort hull i skipsbunnen, og fergen tok raskt inn vann. Slagsiden «Hydro» fikk, gjorde at flere av de 11 jernbanevognene, som var om bord på fergen, rev seg løs fra festet og falt i vannet. Overlevende har fortalt om passasjerer som ble truffet, og om flere som ble dratt ned med vognene.

Mistet kontroll over roret

Lyden fra eksplosjonen ble fort oppdaget av noen fiskere som var ute på Tinnsjøen og pilket, og de klarte å varsle folk om hva som hadde skjedd, melder Rjukan Dagblad 21. februar 1944 – dagen etter ulykken.

På tidspunktet eksplosjonen skjedde var styrmann Erling Sørensen på dekk for å se etter noe. Det første han gjorde var å løpe opp på broen for å legge om roret for å styre fergen mot land. Så startet oppgaven på å informere passasjerene om hva som hadde skjedd.

«Det gikk ikke mange minutter før den begynte å stikke nesen ned, kort etter krenget den over og lystret ikke lenger roret, slik at den dreide av utover igjen», sa han til Rjukan Dagblad.

Kun én redningsbåt

I kaoset som oppsto lyktes man bare å få frigjort en redningsbåt, kommer det frem i artikkelen fra 21. februar. En av dem som kom seg om bord var ekspeditør Carl Guldahl. Han befant seg i salongen over dekk hvor folk satt og pratet eller spilte kort.

Til avisen fortalte han at eksplosjonen hørtes ut som et «dumpt drønn, omtrent som man støtte mot et isflak».

«Den var så kraftig at jeg slo hodet mitt i veggen der jeg satt. Vi gikk alle sammen ned på dekk og fikk tak i en redningsbåt – den eneste som ble nyttet – da billettøren omkom mens han prøvde å få den andre fri. Han fikk et voldsomt slag og ble nesten knust mellom jernbanevognene. Vi kom oss opp i båten som ble frigjort i siste øyeblikk, før fergen vendte helt rundt og sank».

Men skrekken var ikke over for de heldige som hadde klart å komme seg i redningsbåten:

«Det som enno verre var, var at propellene gikk, og sprøytet vann på oss og suget båten stadig nærmere seg, men heldigvis slapp vi å komme bort i dem da båten sank».

På vei inn til land klarte menneskene om bord i redningsbåten å få tak i to personer som lå i sjøen, en nordmann og en tysk soldat.

Kastet seg i båtene

Ifølge Rjukan Dagblad ble også hendelsen sett av folk på begge sider av Tinnsjøen. Noen av de overlevende klarte å svømme inn til land, mens flere ble liggende i vannet å kjempe for å holde seg flytende – mange holdt seg fast i vrakrester og andre løse gjenstander fra fergen.

Bøndene rundt Tinnsjøen ble fort klar over situasjonen, og kom seg raskt ut på vannet for å plukke opp de overlevende. En av personene som kastet seg i båten for å hjelpe de som hadde klart å redde seg ut av den synkende båten, var 60 år gamle Jon Dalen.

«Han rodde straks ut, og jeg tar ikke helt feil når jeg sier at han reddet minst 11 personer», uttalte daværende lensmann Hølje Grov til Rjukan Dagblad 22. februar 1944.

En annen som gjorde en stor innsats var den 80 år gamle bonden Gunleik Perskås. Med en gang han innså hva som hadde skjedd, satte han båten på vannet og rodde alt han klarte for å komme seg ut til de overlevende.

Også kona til Perskås ble hedret for at de tok imot de overlevende på gården sin.

«De ytet al den hjelp som de kunde (…) Den gamle konen rev til og med ned pyntehåndklærne for at de som frøs, skulle få noe å tørre seg med», uttalte styrmann Sørensen.

– Overlevde mot alle odds

Per Krogdahl (72) var selv om bord på «Hydro» da han var 14 måneder sammen med moren og faren sin. Til VG forteller han at han overlevde den dramatiske hendelsen ved å flyte i en skinnpose. Les hele historien til Krogdahl på VG+.

– Vi hadde vanvittig hell i dette uhellet. Vi overlevde mot alle odds, det er helt sikkert, sier han.

I ettertid har 72-åringen fått fortalt at flere mennesker måtte henge etter båtene, fordi det ikke var nok plasskapasitet til å ha alle om bord.

Les hele historien til Krogdahl på VG+.

Flere av de overlevende uttrykke etter hendelsen en stor takknemlighet for hjelpen og mottagelsen de fikk, og understreker at bøndene som hjalp til i bergingsarbeidet gjorde at så mange klarte å overleve sabotasjeaksjonen.

STOR GRAFIKK:Kampen om tungtvannet – slik skjedde det

Kilder: Rjukan Dagblad – ved hjelp fra lokalhistoriker Bjørn Iversen, Wikipedia, SNL, tidligere VG-artikler, Hydro.