KÅ DÅ: Maia og Tommy viser hvordan ektepar i Rogaland koser seg. Foto: Ólafur Jónsson/Seefood

TV-anmeldelse: Parterapi sesong 3: Litt mer forutsigbart

Og vi ler. Og vi ler. Men ikke like godt som sist.

Parterapi, sesong 3
Norsk humorserie i ti episoder

I hovedrollen: Kevin Vågenes
Serieskaper: Kevin Vågenes
Manus: Martin Zimmer og Kevin Vågenes
Regi: Lars Kristian Flemmen
Første episode tilgjengelig på NRK TV nå.
Nye episoder slippes hver fredag.

VG:s terninger viser 4 prikker

Fjorårets «Parterapi» var perfekt kortformatert humor med gjenkjennelige karakterer, kompakte episoder og replikker som hektet seg fast i den daglige samtalen. Hysterisk morsomt og sjelden langtekkelig.
Årets sesong er mer av det samme, med litt andre samtaletemaer, og noen nye karakterer.

Litt for mye av det samme, faktisk.

Utfordringen er at flere av de «gamle» karakterene føles ferdige. Kenneth, den breiale bergenseren som skiller mellom seg egen og underlivets vilje, er fortsatt like breial og vilter, men har egentlig ikke så mye nytt å komme med.

Les mer om «Parterapi» på VGs TV-guide:

TV Guide logo

Parterapi

Komedie, Underholdning, Norge.
Tilgjengelig på:

NRK TV

Kommende sendinger:
  • NRK1, lørdag 19. oktober, kl. 23:11 - S3 E3
  • NRK1, lørdag 26. oktober, kl. 22:10 - S3 E4
Mer info
les også

Kevin Vågenes røper hvem i «Parterapi» han ligner mest

På samme måte har ikke Maiken (knirkestemmen), Sara Eline (bloggeren) og Ellen (panserfeministen) gått gjennom noen videre utvikling i de tre første episodene som har vært tilgjengelige for VG. Siv-Anita («og vi lo») har derimot fått en litt annen retning, der det er barna som forskjellsbehandles, og er. Og «og vi lo» er tatt videre akkurat passe smart. Den kronisk uselvstendige Kjell-Simen går derimot gjennom en, eh, reise, som kan bli interessant.

INGEN FRI VILJE: Kjell-Simen har fortsatt ingen egen vilje. Til Britt Helens frustrasjon. Foto: Ólafur Jónsson/Seefood

les også

Mathias fra «Parterapi»: – Ikke noe behov for å bli kjendis

Pluss content

Flere nye er tatt skrevet inn. Chrissy, har seriens beste hatt, og en slags førde-dialekt som minner mer om en verbal mitraljøse enn en måte å snakke på. Det er litt uklart om hun noensinne puster.

Berit, som griner for alt og trønderen Bjarne som alltid skal ha rett kan bli festlige. Men de er mest irriterende hittil. Den karikerte vestlandsslubberten Sofus har replikker som passer bedre inn i tradisjonell revy enn her. Forhåpentligvis får han også en vri som gjør ham nødvendig i sammenhengen. Så langt er han den svakeste karakteren i serien noensinne.

Den kronisk hissige stavangerdama Maia kommer derimot til å gjøre «saaahtan» til høstens prefererte skjellsord. Hun vrir ikke engang på det som blir sagt, men dikter opp sitt eget passe effektive virkelighetsbilde i et imponerende hissig tempo. Slik er det også med de andre, men de snur og vrir fremdeles primært på det den uttalte virkeligheten.

les også

Bruker Tinder som «Parterapi»-inspirasjon


Noen ganger er det fremdeles nydelig moro. For ofte føles manusløsningen litt for opplagte, både i form av hva som kommer til å skje og hvordan responsen fra den andre parten – eller terapeuten -kommer til å være.

Det imponerende er hvordan Vågenes klarer å tre inn i disse karakterene, både nye og gamle, og gi dem unik mimikk og liv. Samtidig som han mestrer kompliserte dialekter med tilnærmet nær-virkeligheten presisjon. Rogalandsdialekten er for eksempel det nærmeste jeg har hørt av dialektparodier fra fylket (selv om ingen i Rogaland bruker «ho» som pronomen),

Det største mysteriet er fremdeles hvorfor de andre karakterene ble sammen med, og fortsetter å være sammen med, Vågenes-karakterene i utgangspunktet. Men da hadde de da heller ikke hatt noe å gå til terapi for.

Anmeldelsen er basert på de tre første episodene.

HATT: Chrissy har seriens definitivt beste hatt. Foto: Ólafur Jónsson/Seefood

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder