HOVEDROLLER: Hugh Grant og Ben Wishaw.
HOVEDROLLER: Hugh Grant og Ben Wishaw. Foto: Sony

TV-anmeldelse «Ein engelsk skandale»: Spinnvill skandale

TV

Sex, drap og dobbeltmoral.

Publisert:

«Ein engelsk skandale» («A Very English Scandal»)

Britisk biografi/krim-miniserie i tre deler

På NRK TV fredag 7. september, på NRK1 mandag 11. november kl. 21.15

Regi: Stephen Frears

Med: Hugh Grant, Ben Whishaw, Alex Jennings

Vi lever i en tid der fiksjon og virkelighet ser ut til å pare seg i politikken, og på den måten oppleves «Ein engelsk skandale» som en friskt aktuell serie. Den er basert på en virkelig historie som utspilte seg på 60- og 70-tallet, men er såpass spinnvill at man skulle tro det var ren oppspinn.

Kaniner, hunder, hemmelige elskere og tidenes mest amatørmessige leiemorder er blant ingrediensene Stephen Frears her serverer som luftig farse.

Regissøren bak «Philomena» (2013), «The Queen» (2006) og «Farlige forbindelser» (1988) tripper rundt historiens tidvis mørke materie som en smilende ballerina i tutuskjørt.

Det dreier seg om den tidligere britiske politikeren Jeremy Thorpe, medlem av Underhuset og leder for Det liberale partiet, som ifølge Store norske leksikon «måtte trekke seg tilbake etter å ha vært innblandet i en skandalesak».

Vel, det var ikke bare skandalen med å angivelig ha hatt en mannlig elsker i en tid der homofili fremdeles var kriminelt, men han ble også tiltalt for drapsforsøk på denne elskeren. Private brev ble kjent for offentligheten. Flere vitnet om at Thorpe ofte snakket om å ta Norman Scott av dage. Alt var ikke bare «Jolly good, old chap».

«Ein engelsk skandale» er basert på boken av John Preston, skrevet sammen med «Doctor Who»- og «Queer as Folk»-manusforfatter Russell T. Davies. Den tar absolutt stilling, og velger seg en virkelighet blant de mange teoriene om hva som egentlig skjedde.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Rosinen i tabloidpølsa er Hugh Grant som en leken elegant Jeremy Thorpe. Borte er den mumlende, famlende romantiske stjernen. Dette er en sylskarp politiker med nyanser av sårbarhet bak sin alltid profesjonelle fasade.

Ben Whishaw gjør en intens innsats som flamboyante Norman Scott. Det gnager først at han fremstilles som en vinglete «skrulle» mot Thorpes sindige overklassekarakter, men selv i komikkens lettbeinte behandling får vi flere sider ved Scott etter hvert.

Seriens største problem sett fra tidens metoo-øyne, er at den også tripper leende rundt det som i beste fall kan sees som seksuelt press, og i verste fall et overgrep - når Thorpe sniker seg inn til Scott med en vaselinboks i nattens mulm og mørke. Senere beskriver Scott det «som å få kroppen saget i to» - og retten ler.

Men i den svært propre engelske konteksten som tegnes opp, fungerer «Ein engelsk skandale» som en både brutal og morsom øvelse.

Den er absurd, sprudlende og dypt tragisk.

Her kan du lese mer om