FØR: Frode Andresen i «Mer enn gull», med bilde av familien i bakgrunnen, lykkelig uvitende om den bunnløse sorgen han hadde foran seg.
FØR: Frode Andresen i «Mer enn gull», med bilde av familien i bakgrunnen, lykkelig uvitende om den bunnløse sorgen han hadde foran seg. Foto: TV 2

Frode Andresen mistet sønnen (13): – Klamrer meg til håpet om at vi skal ses igjen

TV

Lite visste Frode Andresen (44) under innspillingen av «Mer enn gull» i fjor høst at tragedien ventet like rundt hjørnet.

Publisert: Oppdatert: 08.05.18 10:07

I «Mer enn gull» på TV 2 mimrer idrettsstjerner om hverandres oppturer og nedturer. I kveld er det den tidligere skiskytterhelten Frode Andresen som er hovedgjest. TV-seerne får se 44-åringen snakke smilende om barndommen i Kenya, Nigeria og Sør-Afrika (faren jobbet i handelsflåten) og om VM- og OL-meritter.

Husker du? Andresen ga fra seg VM-gullet

Familien viktigst

Andresen snakker også varmt om familien og hvor glad han er for at han i 2011 la karrieren på hylla for å prioritere de tre sønnene på åtte, ti og 13 år.

– Som Per Fugelli sa: Har du én ting du skal gjøre i livet, så er det å ta vare på flokken din. Ungene mine er fremtiden. Jeg er fortiden. Nå er ungene viktigst. (...) De skal ikke nødvendigvis oppnå store ting, men ting som gjør at de får et bra liv, sier Andresen på TV-skjermen.

Bak ham henger et bilde av ham og skiskytterkona Gunn Margit Andreassen (44) sammen med sønnene. Det er et minne fra en lykkelig grillstund i hagen.

Den store sorgen

Andresen forteller i TV-episoden at han nå bruker ti timer på barna hver dag. At det viktigste han gjør, er å lære barna å svømme, stå på ski, spille tennis, fotball og hva det måtte være. Det er ikke lenger medaljer han jakter på.

– Nå har jeg satt meg nye mål – med flokken min. Nå skal flokken vokse opp og få sin egen flokk. Så kan jeg realisere meg selv når flokken har fått sin egen flokk, sier han – lykkelig uvitende om at den høyt elskede flokken to måneder senere skal være én i manko.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

1. januar i år – etter en fin nyttårsfeiring med familien hjemme på Hønefoss – våknet han og kona til det ubeskrivelige. Eldstesønnen David på 13 år lå død i sengen.

Skiskytterparet i bunnløs sorg: Mistet sønnen

Fortsatt er det helt uforståelig for Andresen og familien hvordan det kunne skje.

– Hadde David vært syk og dårlig, men han var verdens sprekeste gutt og den som løp fortest på skolen. På nyttårsaften spilte vi fotball sammen, og han var råere enn noensinne. Det er det store paradokset. Jeg greier ikke å se hvorfor. Alt blir så meningsløst, sier Andresen til VG.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Terapi

Om han var mye sammen med barna før dette skjedde, så er han enda mer opptatt av å bruke tid på de to andre sønnene nå.

– Det er den beste terapien å være med dem og å se dem leke med andre barn. Jeg er blitt mer bevisst på å bruke tiden effektivt. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort mye mer med barna, men vet samtidig at jeg gjør mer enn alle andre jeg kjenner. Unger elsker å leke og herje. De stiller seg opp i kø når jeg henter på skolen. Og det er kanskje enda viktigere enn å lære dem fotball.

Om det store tapet: – Alle andre problemer blir bagateller

I tillegg trenger Andresen en time i skogen for seg selv hver dag.

– Jeg har behov for å komme meg ut og tenke. Det er lettere å gråte når man er i bevegelse i skogen enn å sitte inne og gråte.

– Tror du at du kan komme til å ha grått deg tom noen gang?

– Nei, det blir kanskje færre tårer, men det vil alltid være et før og etter. Dette er ikke noe man kan lese seg opp på på skolen. Man må oppleve det for å skjønne hvor vondt det er. Å miste et barn er det verste man kan gjennomgå som menneske.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Om tro og håp

Fase på fase venter. Bursdager, høytider og andre merkedager.

– Det første året er veldig brutalt. Hele tiden er det spesielle dager man skal gjennom. I tillegg er det alle småting – som å kjøre forbi steder jeg passerte med David i bilen. Jeg tenker at «her var vi, her kjørte vi». Jeg må kanskje kjøre der 40–50 ganger for at smerten skal avta.

– Hvilke tanker gjør man seg om livet og døden når man rammes av et slikt tap?

– Man må ta et eksistensielt oppgjør med seg selv og spørre hva som er meningen med livet. Jeg går ikke i kirken hver uke, men har barnetroen min. Jeg håper det er sånn som de sier, de som tror, at det er noe mer. Jeg klamrer meg til håpet om at vi skal møtes igjen. Jeg håper det er en mulighet, sier Andresen og legger til:

– I tillegg blir man ikke så redd for å dø selv.

Kveldens «Mer enn gull» er dedisert til David. Mot slutt av episoden ruller det en minnetekst over skjermen. For Andresen føles det godt å dele.

– At jeg skulle spille inn et sånt program rett i forkant av dette, er helt ufattelig. Men at mennesker kjenner på hverandres sorg og følelser, er bare fint. Det er bra å ha empati og sympati. Vi ser for lite av det i verden i dag. «Mer enn gull» er et godt program, for det handler om nettopp det å snakke om følelser.

Andresen håper også at programmet kan være til ettertanke.

– Alle bør være bevisst på å gi ungene sine en god klem før de legger seg, sier han til VG.

Venter på svar

Det er uklart hva som førte til at 13-åringen gikk bort så brått. Familien venter fortsatt på obduksjonsrapporten. David hadde svak barneepilepsi, men var ikke preget av det. Han var tilsynelatende frisk og rask.

– Vi vil gjerne ha klarhet. Det skal ikke skje i Norge i 2018 at friske barn bare dør. Likevel får jeg mange henvendelser og lange brev fra mennesker som har opplevd det samme som oss. Mange viser medfølelse.

Her kan du lese mer om