Hovedinnhold

Snakker ut om sykdomsperioden

Hedda Kise: – Kjærligheten til barna holdt meg oppe

** Trodde hun skulle dø ** Tilbrakte over ett år på sykehus ** Sliter med ettervirkninger ** Har TV-pause på ubestemt tid

<p>BEARBEIDER FØLELSENE: Programleder Hedda Kise har startet en blogg for å skrive om egne opplevelser.  Den siste tiden har hun skrevet flere personlige og sterke innlegg om hva hun tenkte og følte da hun ble rammet av hjernesvulst og trodde hun skulle dø.<br/></p>

BEARBEIDER FØLELSENE: Programleder Hedda Kise har startet en blogg for å skrive om egne opplevelser.  Den siste tiden har hun skrevet flere personlige og sterke innlegg om hva hun tenkte og følte da hun ble rammet av hjernesvulst og trodde hun skulle dø.

Foto: Frode Hansen, VG
Noe av det aller viktigste for programleder Hedda Kise (42) var å komme tilbake som mor.

– Det jeg var aller mest redd for, var å bli som mannen som lå i sengen ved siden av meg på intensiven før operasjonen og var sterkt pleietrengende, sier TV 2-programleder, kunstner og blogger Hedda Kise åpenhjertig til VG.

– Har du blitt sterkere av det du har vært gjennom?

– Slik er vi mennesker skrudd sammen at vi hele tiden leter etter måter å snu det vonde vi har vært igjennom til noe godt. Jeg er blitt tøffere etter at jeg så døden i øynene, men jeg er også svakere fordi jeg har opplevd noe så traumatiserende.

– Sykdommen og kunsten har gjort at jeg setter mer pris på livet mitt, men det er ikke slik at jeg verdsetter alt så mye mer hele tiden. Livet er en rekke opp- og nedturer. Og noen ganger er det vanskelig å se forskjellen.

Det har tatt henne år å snakke åpent om hjernesvulsten hun ble rammet av i 2007 og tiden etterpå, men nå, etter hun begynte å blogge, har hun begynt å dele hva hun tenkte og følte da hun fikk beskjed om at hun måtte opereres umiddelbart og ikke var sikker på at hun kom til og overleve.

– Jeg har ikke vært klar for å snakke om disse tingene før nå. Derfor har alle intervjuer – etter at jeg kom tilbake på TV-skjermen i 2010 – vært en belastning. Jeg tåler ikke mer bare fordi jeg er på TV. Noen mener kanskje at jeg har valgt denne oppmerksomheten selv, men kjendiseri har aldri vært en drivkraft for meg.

– Hvis jeg dør nå...

På bloggen sin skriver hun:

«Hvis dette er mine siste timer, skal jeg være fullt og helt til stede. Jeg vil høre alt. Jeg vil passe på hva jeg sier og ikke sier. Jeg vil ikke gråte eller skrike eller stønne. Jeg vil ikke vise hvordan jeg har det. Hvis jeg dør nå, så skal ikke barna mine, måtte bære med seg min redsel videre. Hvis dette er mine siste timer, så skal ikke de som elsket meg, forstå at jeg forsto.»

Bloggen opprettet hun da hun trengte en arena hvor hun kunne få utløp for tanker og følelser, i tillegg til å vise bildene sine.

<p>OVERVELDET: Hedda hadde aldri trodd at bloggen skulle bli så populær. Hun får daglig tilbakemeldinger fra leserne.<br/></p>

OVERVELDET: Hedda hadde aldri trodd at bloggen skulle bli så populær. Hun får daglig tilbakemeldinger fra leserne.

Foto: Paul S. Amundsen, NTB scanpix

– Jeg har lenge vært aktiv på Instagram, men der er det begrenset hvor mye tekst det er plass til. Samtidig har jeg malt og laget grafikk i mange år, men jeg har ikke vært klar for å vise dem til verden. Ikke før nå.

Lest 150 000 ganger

Et av hennes siste innlegg, «Hva jeg tenkte da jeg lå på sykehuset og trodde jeg skulle dø», har vært «likt» på Facebook over 40 000 ganger og lest over 150 000 ganger.

Etter at hun ble operert, noe som var mislykket første gangen og måtte gjentas, tilbrakte hun over ett år på sykehus med opptrening.

– Det har vært et tøft år som jeg aldri har snakket så mye om før. Nå har jeg – i små glimt – begynt å fortelle litt fra dette året på bloggen.

Hedda hadde aldri trodd at bloggen skulle bli så populær. Hun får daglig tilbakemeldinger fra folk som forteller henne hvordan de kjenner seg igjen i følelsene hun beskriver og som føler seg mindre ensomme etter å ha lest hennes blogginnlegg.  

– Jeg hadde ikke ventet at det skulle ta så av, men det er veldig givende. Det betyr mye å høre fra folk som får nytt håp og nye krefter av å lese bloggen min.

Tilfeldigheter førte Hedda på TV. Egentlig drømte hun om å bli forfatter og skrivende journalist. – Slik kan livet ta deg med på en helt annen reise enn den man hadde tenkt ut på forhånd. Men i og med at norskfaget og skrivingen alltid har betydd mye for meg, så setter jeg ekstra pris på å få høre at jeg ikke har mistet forfatter-talentet til tross for hjerneskade.

Da operasjon en var over og jeg lå og ventet på den neste – og ting gikk fra vondt til verre, og jeg var så sliten, så sliten, så var det tanken på barna mine som gjorde at jeg ikke ga opp, og at jeg sa ja til en operasjon til. Operasjonen som reddet livet mitt.

Det var ikke karrieren, de fine kjolene hun hadde i klesskapet hjemme, veska hun hadde sett i et ukeblad eller det fine huset hjemme hun var redd for å miste da hun var syk. Fokuset var å komme tilbake som mor.

<p>TV-COMEBACK: I 2010 - tre år etter hun ble operert for hjernesvulst - var Hedda tilbake på TV 2 i programmet "Jenter på hjul". Her sammen med medprogramleder og kokk Charlotte Mohn.<br/></p>

TV-COMEBACK: I 2010 - tre år etter hun ble operert for hjernesvulst - var Hedda tilbake på TV 2 i programmet "Jenter på hjul". Her sammen med medprogramleder og kokk Charlotte Mohn.

Foto: Privat, Privat

– Kjærligheten til barna holdt meg oppe. Det var ikke bare at jeg var redd for å dø fra dem. Jeg var redd for og ikke oppleve mer med dem. Den store gleden det er å være sammen med barn.

Comeback mot alle odds

Alle behandlerne sa at jeg måtte slutte å presse meg selv og heller akseptere mitt nye liv. At jeg måtte akseptere at jeg var hjerneskadet og ikke kunne være programleder mer. At jeg måtte akseptere at jeg ikke kunne være hjemme hos barna på flere måneder. At jeg måtte forsone meg med at ingen kom på besøk lenger.

På sykehuset fikk Hedda høre at hun var hjerneskadet og måtte lære seg og akseptere det. I journalen sto det at «Hedda Kise kommer aldri tilbake i jobb i TV 2». I 2010 var hun imidlertid tilbake som programleder for «Jenter på hjul».

–Jeg kunne ikke gi opp håpet! I over ett år gjorde jeg alt for å få tilbake livet slik det var før. Jeg trente flere timer hver dag for å få språket på plass igjen, og finmotorikken – og jeg forsøkte å få tid til å hvile for å få tilbake kreftene, men det virket lenge håpløst.

Noe av det verste for Hedda var å ta i mot hjelp uten å kunne gi noe tilbake.

– Jeg ser sånn opp til de menneskene som er avhengig av hjelp i hverdagen. Det verste med å være alvorlig syk, er at du må ta i mot hjelp uten å kunne gi noe tilbake.

<p>KONSENTRERT: Hedda oppdaget kunstneren i seg da hun lå på Sunnaas sykehus. Siden har hun malt utallige bilder. Flere av bildene ligger ute på bloggen.<br/></p>

KONSENTRERT: Hedda oppdaget kunstneren i seg da hun lå på Sunnaas sykehus. Siden har hun malt utallige bilder. Flere av bildene ligger ute på bloggen.

Foto: Marte Vike Arnesen, VG

Innerst inne hadde jeg nok alltid beundret kunstnere for deres mot, deres talent, deres innvirkning på meg når jeg så et mesterlig uttrykk. Innerst inne hadde jeg nok alltid hatt en skjult kunstnerisk spire. Men som den perfeksjonisten jeg er, hadde jeg undertrykket det kunstneriske i meg av redsel for ikke å lykkes, skriver Hedda i sitt siste innlegg som hun publiserte i går kveld. 

Reagerte negativt

Det var på Sunnaas Hedda oppdaget kunstneren i seg. Men da hun ble introdusert for hobbyrommet på sykehuset de første gangene, var hun ikke udelt positiv. På bloggen beskriver hun sin første reaksjon: «Jeg har mistet alt, og så tror miljøterapeuten og behandlerne på Sunnaas at en hobby-time på onsdager, kan gi meg verdi. Jeg var full av forakt for denne type virksomhet da jeg syntes det var patetisk at pleierne kunne tro at å lage perlekjeder i plast og silketrykk på til-fra-kort, kunne erstatte det livet jeg hadde før svulsten rammet meg. Du aner ikke hvor nedverdigende det føles.

Nå har kunsten bare blitt mer og mer viktig for henne.

– Da jeg var på sykehuset og ikke kunne lese en tekst høyt for andre uten at det ble feil, lette jeg etter en annen måte å kommunisere med publikum på. Jeg ser også på det å lage TV som en form for kunst, så det har ikke vært helt den store overgangen.

TV-pause

– Hvordan er livet ditt i dag? Når får vi se deg på skjermen igjen?

– Si det, jeg har foreløpig en selvpålagt TV-pausen på ubestemt tid. Så får vi se om det dukker opp et program jeg har lyst til å si ja til. Jeg kan ikke gå på akkord med meg selv og helsen min lenger. Jeg har gjort det lenge nok. Migrenen som jeg fikk etter hjernesvulstoperasjonene plager meg konstant, men jeg nekter å la den styre livet mitt. Når smertene kommer, er det beste jeg kan gjøre, foruten å sove, og male, sier hun til VG.

<p>UNG DEBUTANT: Hedda Kise begynte som programleder i "God morgen Norge" høsten 1997, 24 år gammel. Her sammen med makker Øyvind Mund.<br/></p>

UNG DEBUTANT: Hedda Kise begynte som programleder i "God morgen Norge" høsten 1997, 24 år gammel. Her sammen med makker Øyvind Mund.

Foto: Harald Henden, VG

Hedda Kise er en av TV 2s største profiler. Hun ble headhuntet fra NRK til TV 2 som programleder i «God morgen Norge» høsten 1997, 24 år gammel. For programserien «Turklar» mottok hun i 2005 Barnevaktens pris for «beste familieprogram». I begrunnelsen het det at hun gjennom sin innsats har vært en god rollemodell for barn, ungdom og småbarnsforeldre og kvinner. Hun ble også utnevnt som ambassadør for «Friluftslivets År» i 2005. De siste årene har hun vært aktuell som programleder for «Jenter på hjul» (2010-12) og «Sporty – Gjør livet lettere» (2012-14).

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV