Hovedinnhold

Fantorangen-dukkemaker føler seg lurt av NRK

<p>FERDIG DUKKE: Tiina Suhonen sammen med Fantorangen slik han endte opp som dukke.</p>

FERDIG DUKKE: Tiina Suhonen sammen med Fantorangen slik han endte opp som dukke.

Foto: Sigurd Slembe
Dukkemaker Tiina Suhonen føler seg lurt av NRK etter at hun var med å utvikle Fantorangen-dukken.

VG skrev i forrige uke om Qvisten og animatørene som startet eventyret om Barne-TV-figuren som har blitt en av de sterkeste merkevarene til NRK noen sinne: Fantorangen.

Bakgrunn: Startet Fantorangen-eventyret - tjener ingenting

Etter at den animerte figuren ble videreutviklet av Stig Saxegaard på Qvisten i 2007, i samarbeid med NRK, skulle Fantorangen utvikles til å bli en ekte dukke. 

Har du tips i saken? Send e-post til VGs journalist

<p>FANTORANG UNDER UTVIKLING: Her blir Fantorangen-dukken på systua i NRK.</p>

FANTORANG UNDER UTVIKLING: Her blir Fantorangen-dukken på systua i NRK.

Foto: Tiina Suhonen

Nå forteller dukkemaker Tiina Suhonen, som var involvert i utviklingen av dukken, om problemene med NRK.

Misbrukt: Fantorangen knyttet til sang med grovt innhold

Hun sier at hun i 2007 ble hentet inn for å holde kurs i dukkemaking for systuen i NRK, men at hun endte opp med å utvikle og lage den første dukken av Fantorangen. Altså den dukken som stadig vekk opptrer på TV, og er å få kjøpt som kosedyr i butikker landet over. 

– Kontrakten inneholdt omfattende taushetsplikt, med en setning om at jeg skal gi fra meg alle rettigheter. Og at målet med dukkemakerkurset var å utarbeide en figur som kunne brukes på Barne-TV, sier Suhonen til VG.

Suhonen signerte avtalen, og forteller at hun i etterkant ble vist enkle skisser av en figur som allerede var brukt av den grafiske avdelingen i en vignett. Hun ble spurt om de kunne få til å lage denne figuren under kurset: En blanding av to dyr, en elefant og en orangutang som het Fantorang. Senere fant hun ut at det var skisser grafisk designer Endre Skandfer hadde tegnet og Stig Saxegaard hadde utviklet videre, forteller hun.

<p>IKKE HELT FANTORANG ENNÅ: Et tidlig stadie i utviklingen av dukken.</p>

IKKE HELT FANTORANG ENNÅ: Et tidlig stadie i utviklingen av dukken.

Foto: Tiina Suhonen

– Jeg tenkte at dette ønsket ikke var helt i tråd med kursopplegget, men tok utfordringen på strak arm og sa ja. Senere ble jeg bedt om å utvikle en figur til, Fantorangens venn Kuraffen.

Men da kurset startet stusset Suhonen over slunken deltakelse. Hun sier hun etterlyste de forespeilede kursdeltakerne, men fikk høre at alle plutselig hadde fått mye å gjøre med andre produksjoner. Kun én ansatt var Suhonens elev gjennom kurset, men Suhonen jobbet mye alene, forteller hun.

– Jeg føler meg på et vis lurt til å tro at jeg skulle holde et reelt dukkemakerkurs, og at det ikke var tilfelle. I etterkant av dette «dukkemakerkurset» har noen i NRK bestemt at jeg ikke skal krediteres på rulleteksten som dukkemaker eller figurmaker for verken Fantorangen eller Kuraffen, sier Suhonen.

<p>BEGYNNELSEN: Det som endte med å bli Fantorangen var i starten kun én av mange dyr.</p>

BEGYNNELSEN: Det som endte med å bli Fantorangen var i starten kun én av mange dyr.

Foto: Endre Skandfer

Hun sier kreditering er en selvfølge for alle andre produksjonsselskaper i tilsvarende sammenhenger. 

– Det er en grunnleggende rutine innen film- og TV-bransjen. Vi skal gjøre hverandre gode og gi anerkjennelse for hverandres arbeidsinnsats, sier hun.

NRK kjenner seg ikke i igjen i Suhonens påstander. Programredaktør Hildri Gulliksen i NRK Super sier de aldri har ønsket å mislede noen, og at de er opptatt av ryddighet i alle kontrakter.

– Den første modellen av Fantorangen-dukken ble laget av interne NRK-krefter. Suhonen var ganske riktig leid inn for å holde et kurs, og i den forbindelse ble hun involvert i å lage en «dummy-dukke», basert på denne modellen, som kunne brukes i opplæring av dukkespiller. De dukkene som har blitt brukt i produksjonen er laget av interne NRK-krefter, sier Gulliksen.

Suhonen påpeker at NRK er i en særstilling negativt når det gjelder opphavsrett.

<p>PÅ VEI TIL Å BLI FANTORANG: Den kjente figurens hode begynner å ta form på dette bildet.</p>

PÅ VEI TIL Å BLI FANTORANG: Den kjente figurens hode begynner å ta form på dette bildet.

Foto: Tiina Suhonen

– Alle andre aktører jeg har samarbeidet med, til og med små, nystartede produksjonsselskaper med slunken økonomi, ser verdien i ryddige kontrakter med kunstnernes og designernes opphavsrett i behold. Det er faktisk veldig hyggelig for alle parter at avtalene er utformet slik at alle er fornøyde, ingen av partene føler seg utnyttet og gjerne samarbeider ved neste produksjon. Det er gode kontrakter som øker forutsigbarheten og kvaliteten i bransjen, sier hun.

Gulliksen sier NRK absolutt ser verdien i å kreditere kunstnere for jobben de gjør. Hun svarer slik på spørsmål om hvorfor Suhonen ikke ble kreditert for Fantorangen-tøydukken.

– Suhonen bidro til å lage en dummy til Fantorangen, og det er ikke vanlig å kreditere den slags arbeid.

– Hvorfor er det viktig for NRK at dukkemakeren sier fra seg alle rettigheter

– Da Fantorangen ble skapt var vi totalt uvitende om den populariteten figuren etter hvert skulle få. Vi ville sikre oss rettighetene til å utvikle Fantorangen fritt, og Fantorangens suksess er blitt skapt over tid, gjennom kreativ utvikling i NRK.

<p>POPULÆR: Slik ser Fantorangen ut nå, i tredimensjonell dukke. </p>

POPULÆR: Slik ser Fantorangen ut nå, i tredimensjonell dukke. 

NRK

Suhonen svarer at det ikke fantes noen tredimensjonell figur før hun begynte å lage den.

– Flere utviklingsstadier er en nødvendig og naturlig del av innovasjonsprosessen; man kan kalle dem skisser, kladd, prøver eller dummyes, for eksempel. Etter disse stadiene leverte jeg en ferdig håndukke, som også kan bekreftes ved at NRK har akseptert resultatet og utbetalt etter faktura.

Suhonen får nå hjelp av Filmforbundets advokat Bjørn Alexander Brem. Han er ikke nådig i sin karakteristikk av NRK.

– De har en hardcore rettighetsstrategi som mangler sidestykke i Europa og verden for øvrig. En steinaldertankegang. Vi forhandler med nye aktører, utenlandske aktører og produsenter hele tiden. Alle gir oss noenlunde rimelige vilkår bortsett fra statseide NRK. De får seks milliarder i lisenspenger og er den største mediekanalen i Norge. De har et særlig ansvar for å lage rimelige avtaler og oppføre seg ordentlig.

NRK svarer slik:

– Det er vanskelig å svare på en slik generell påstand, men rettighetsforhandlinger er en sentral oppgave for oss og NRK har alltid som mål å være en fair forhandlingspart.

<p>NÆRMER SEG 3D: Her er Fantorangen under den begynnende prosessen med leirmodellering.</p>

NÆRMER SEG 3D: Her er Fantorangen under den begynnende prosessen med leirmodellering.

Foto: Tiina Suhonen

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra TV

Se neste 5 fra TV