THE ESTABLISHMENT: Hvor lenge vil Sony, Microsoft og Nintendo beholde sitt jerngrep på TV-spillopplevelser? Illustrasjon: RUNE FJELD OLSEN

Spillgiganter i dødskamp

(VG) Kos deg med neste generasjon spillkonsoller. Det kan bli den siste.

Rune Fjeld Olsen
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Nintendos nye konsoll, Wii U, ble lansert på tampen av 2012. Arvtagerne til Playstation 3 og Xbox 360 er ventet i 2013 eller 2014.

Det er Sony, Nintendo og Microsoft som regjerer her. De bruker årevis og astronomiske summer på å utvikle neste versjon av sine konsoller, og historisk sett er det gode grunner til investeringer i denne skalaen:

Sony har solgt 153 millioner Playstation 2-konsoller, Microsoft har solgt 70 millioner Xbox 360-konsoller og Nintendo har solgt nesten 100 millioner Wii-konsoller. De har oppnådd tall som dette fordi de kan tilby de udiskutabelt beste spillopplevelsene i hjemmet til folk, sammen med PC-spill, naturligvis.

Det er så dyrt å utvikle og produsere disse konsollene at de ofte selges med tap de første årene. Et tap konsollprodusentene henter igjen fra blant annet totalt volum over mange år og royalties fra alle som selger spill på deres plattform.

Det er en risikabel modell for de som forsøker å utfordre den og de som ikke klarer å matche konkurrentene, noe den gamle konsollstorheten Sega fikk erfare da deres Dreamcast floppet.

HYSTERISKE TILSTANDER: Da Sony lanserte sin Playstation 2 i 2000, opplevde vi hysteriske tilstander i spillbutikker verden over - som i denne i Paris. Mye tyder på at de dedikerte spillkonsollene neppe vil klare å piske opp den samme entusiasmen i fremtiden. Foto: AP


Men det er også en risikabel modell for Sony, Nintendo og Microsoft. Investeringene de gjør er så astronomiske at de MÅ lykkes. Og risikoen de tar har aldri vært større enn den er nå.

Den tradisjonelle konsoll-modellen er under angrep fra alle hold:

* Mobiltelefoner og nettbrett blir mer og mer avanserte, og tilbyr stadig bedre spillopplevelser. Det lages dedikerte håndkontrollere til disse dingsene som gjør argumentet om touch-kontrollens begrensninger ugyldige.

* Nye smart-TVer kommer med både harddisk, Internett-tilgang og dedikerte spilltjenester. LG har for eksempel lansert TV-skjermer med integrert Google Play- og OnLive-støtte, og de kommende årene kommer vi til å se denne typen TV-tjenester bli stadig mer avanserte.

UTFORDRER 1: PC-giganten Valve skal lage sine egne spillmaskiner for TV-skjermen. Før de kommer så langt vil de samarbeide med andre PC-produsenter om å lage dedikerte Steam-bokser for TV-skjermen, som denne vesle saken fra Xi3. Foto: Xi3


* Det er nå flere seriøse utfordrere til den tradisjonelle, lukkede konsollmodellen på vei. Valve strømlinjeformer sin PC-tjeneste Steam for TV-skjermen og lanserer egne «konsoller», Nvidia viste nylig frem sin Android-baserte «Project Shield» og Android er også kjernen i den lekne Ouya, som lanseres senere i år.

UTFORDRER 2: Razer Edge er en tablet med Windows 8 og egne spillkontrollere. Du kan for eksempel installere Steam Big Picture og koble den til TV-skjermen, du kan ta med deg PC-spill på bussen eller du kan kose deg med «Dishonored» på do. Du kan også koble til egne, tradisjonelle håndkontrollere. Foto: RAZER

* Fremveksten av digital distribusjon og voksende datakraft i alle dingsene vi bruker minsker behovet for dedikerte supermaskiner for å få de store spillopplevelsene.

Det er lett å se på alle disse angrepene på den tradisjonelle konsollmodellen og fnyse. Men alt dette er tendenser, tendenser som gradvis øker i styrke.

Sony kunne ikke forutse den eksplosive veksten til smarttelefoner og nettbrett da de startet utviklingen av sin Playstation Vita, en spillkonsoll som så langt har hatt en ekstremt trang fødsel.

Kanskje kan de heller ikke forutse hvor mye vanskeligere det blir å komme inn til stuene til folk om tre-fire-fem år. Det er en utopi å tro på salgstall over 100 millioner for neste generasjon spillkonsoller. Kanskje er det en utopi å tro på salgstall som er i nærheten av antall solgte PS3-konsoller også.

UTFORDRER 3: Ouya er en Android-basert spillkonsoll du kobler til TV-skjermen. Den oppfører seg som en spillkonsoll, men er en helt åpen plattform. Lanseres i mars/april. Foto: BOXER 8

De eksklusive spillene til Sony, Microsoft og Nintendo er naturligvis et godt våpen i denne kampen. Det at de har fantastiske spill man BARE kan få oppleve på deres lukkede systemer.

Det hjelper også å lage unike spillopplevelser man ikke kan få noe annet sted, slik Nintendo klarte da de lanserte sin bevegelsesstyrte Wii.

Kanskje er det nok til at de dedikerte spillkonsollene vil ha livets rett i mange, mange år fremover. Kanskje kan de tre store leve - og leve godt - med 20-30-40 millioner solgte konsoller i steden for 80-90-100 millioner.

Jeg vil i alle fall fortsette med å kjøpe dedikerte spillkonsoller så lenge de lages, simpelthen for å få muligheten til å spille de beste spillene. Det er mange som tenker som meg, men spørsmålet er om vi er mange nok.

Jeg tror ikke det. Jeg tror den generasjonen spillkonsoller vi får nå blir den siste, og at de tradisjonelle spillgigantene må tilpasse seg en ny hverdag for å overleve.

For det er selvsagt mulig å overleve denne nye hverdagen.

UTFORDRER 4: Nvidias Project Shield viser hvordan man kan tenke når man gjør mobile løsninger til dedikerte spillplattformer. Her vil du også kunne streame spillene du spiller til andre skjermer, for eksempel TV-skjermen din. Foto: NVIDIA

Hva om Playstation blir en valgfri tjeneste du kan installere når du kjøper ny TV? Hva om Nintendo blir en app du kan legge inn på din smarttelefon? Hva om du kan spille «Halo 7» på nettbrettet ditt?

Hva om alle de fantastiske spillene de tre store har holdt tett til brystene sine blir tilgjengelig på alle slags dingser du bruker i hverdagen?

Dette er en løs og uferdig tanke. En tanke på grensen til science fiction.

Men det er også en besnærende tanke. En tanke som kan bli realitet.

RUNE FJELD OLSEN | Twitter: @runefo

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder