Et lite kunstverk

«Ico»

SPILL

I all sin minimalistiske prakt, fremstår «Ico» som et lite kunstverk av et spill.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:26

Tradisjonene krever at den vesle gutten Ico skal bli ofret i byens hellige tempel, ettersom han er født med feil type horn. Men Ico unnslipper sin steinkiste og resten av spillet går ut på å finne veien ut.

I begynnelsen av spillet redder han den mystiske jenta Yorda, og begge er gjensidig avhengig av hverandre for å unnslippe det enorme tempelet. Ico bidrar med krefter, spenst og kløkt, og Yorda med sine magiske evner.

Man spiller kun som Ico, men man må hele tiden sørge for å ha med seg Yorda. Hvis de skumle skyggemonstrene får tak i henne, er spillet over.

Stemningen, lydbildet og den majestetiske arkitekturen i tempelet er av ypperste klasse, men det er samspillet mellom Ico og Yorda som hever spillet til de store høyder. Tankearbeidet bak å få Yorda og Ico fra område til område gir en dimensjon av spenning, mens behovet for å beskytte og hjelpe Yorda gir en dimensjon av noe som ligner søskenkjærlighet.

De litt yngre vil sette pris på kjernen i «Ico», som er et spennende eventyrspill basert på å komme seg fra område til område. De litt eldre vil i tillegg sette pris på en usedvanlig vakker og lite overlesset innpakning.

«Ico» er litt for spesielt til å appellere til alle. Men blir du først fanget, har du en svært fin spillopplevelse i vente.

Av RUNE FJELD OLSEN

Her kan du lese mer om