Hovedinnhold

Satser arv og pensjon på bok om søkkrik skipsreder som mistet alt

<p>ELSKET DYRE BILER: Tryggve Sagen elsket dyre og flotte biler  Nummeret på bilen tyder også på at han var blant de første i Kristiania som kjøpte bil. Foto: Fra boken Tryggve Sagen – Gutten Norge glemte</p>

ELSKET DYRE BILER: Tryggve Sagen elsket dyre og flotte biler  Nummeret på bilen tyder også på at han var blant de første i Kristiania som kjøpte bil. Foto: Fra boken Tryggve Sagen – Gutten Norge glemte

Tryggve Sagen ble søkkrik under første verdenskrig, men ga bort mange av pengene sine til Nasjonalgalleriet. Børre Haugstad (67) har satset sin egen arv og pensjon på å skrive boken om Sagen.

«Tryggve Sagen – gutten Norge glemte» er Haugstads bok nummer to i trilogien «Rederkapitalen og Nasjonalgalleriet». Begge bøkene har den tidligere VG-journalisten utgitt på eget forlag.

– Jeg satser arven min på dette. Så langt har jeg brukt 335.000 kroner på den siste boken. Men heldigvis har jeg fått 100.000 kroner i støtte fra «Fritt Ord», sier Børre Haugstad til VG.

<p>SATSER TUNGT: Børre Haugstad satser tungt på sin trilogi «Rederkapitalen og Nasjonalgalleriet». Nå er han ute med bok nummer to i serien. Akkurat som den første er også denne i hovedsak egenfinansiert på eget forlag.</p>

SATSER TUNGT: Børre Haugstad satser tungt på sin trilogi «Rederkapitalen og Nasjonalgalleriet». Nå er han ute med bok nummer to i serien. Akkurat som den første er også denne i hovedsak egenfinansiert på eget forlag.

Foto: Terje Bringedal, VG

Dette er historien om unggutten fra Moss født i 1891 og som reiste til Kristiania og startet sitt eget rederi bare 24 år gammel. Han var risikovillig og tjente raskt mange penger på shipping-boomen under første verdenskrig. Men like raskt som pengene kom inn, ga han bort store deler av formuen, både til familie og til Nasjonalgalleriet. Samtidig rammet krigen hardt og etter det gikk det bare nedover med Sagen, som døde i Helsingfors i 1952.

Sett denne? Kunstsamlere med unik teft: Kjøpte for 19.000 – solgte for 110,5 millioner dollar (VG+)

– Det var han som sørget for at Nasjonalgalleriet fikk mange av de virkelig store, internasjonale mesterne. Han overskygget alle da han ga Nasjonalgalleriet muligheten til å kjøpe inn viktige franske kunstverk  av Cezanne, Gaugin, Renoir, Courber, Degas og Friesz. Senere bidro han også til at Nasjonalgalleriet også fikk Picasso og manet i sine samlinger, sier Børre Haugstad

<p>IKKE SOM ANDRE RIKINGER: Tryggve Sagen (1891–1952) var ikke som andre rikinger i tiden rundt første verdenskrig. Han ga store summer til Nasjonalgalleriet som gjorde at museet kunne  kjøpe inn viktige franske kunstverk. Foto: Fra boken «Tryggve Sagen – Gutten Norge glemte»</p>

IKKE SOM ANDRE RIKINGER: Tryggve Sagen (1891–1952) var ikke som andre rikinger i tiden rundt første verdenskrig. Han ga store summer til Nasjonalgalleriet som gjorde at museet kunne  kjøpe inn viktige franske kunstverk. Foto: Fra boken «Tryggve Sagen – Gutten Norge glemte»

Tryggve Sagen bidro med sin sjenerøse gave på en avgjørende måte slik at Nasjonalgalleriet ble et moderne museum.

– Mange franske museer var rett og slett grønne av misunnelse, fortsetter Haugstad.

Les også: Sand danser seg inn hos USAs kunstsamlere

Han mener at det var nesten ingen, hverken i Sagens samtid eller i ettertiden som har vært klar over hvilken stor betydning Sagen, som på et tidspunkt var en av Norges fremste kunstsamlere, han hadde for Nasjonalgalleriets utvikling.

Les også: Bygd raser mot kunstverk til 400.000 kroner

– For å sette det litt i perspektiv: I 1917/18 donerte Tryggve Sagen 60.000 kroner til Nasjonalgalleriet til innkjøp av viktige europeiske mestere som nettopp Monet og Cezanne. På den tiden hadde Nasjonalgalleriet et årlig totalbudsjett på 44.000. Det gjør unektelig dagens rike kunstmesener til noen skikkelig gjerrigknarker til sammenligning, sier Haugstad.

Les også: Norsk kunstner kan tjene to millioner hver dag

Den første boken i trilogien «Rederkapitalen og Nasjonalgalleriet», – «Krig, Kunst og Kollaps» – tok for seg alle skipsrederne som enten ble kunstsamlere eller begynte å interessere seg for kunst under den særegne norske shippingboomen under første verdenskrig. Boken ble kåret til en av «årets beste bøker» i Morgenbladet av litteraturkritiker Espen Søbye.

<p>GAVE FRA TRYGGVE SAGEN: Dette kjente bildet av Renoir ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet for penger museet fikk av Tryggve Sagen. Foto: Fra boken «Tryggve Sagen – Gutten Norge glemte»</p>

GAVE FRA TRYGGVE SAGEN: Dette kjente bildet av Renoir ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet for penger museet fikk av Tryggve Sagen. Foto: Fra boken «Tryggve Sagen – Gutten Norge glemte»

– Boken om spekulasjonskapital og avantgardistisk billedkunst tidlig i det 20. århundret er vakkert designet, og bare den flid og omsorg som er lagt i bokutstyret, gjør dette til et av årets høydepunkter, skrev Søby i sin omtale av boken i Morgenbladet.

– Da ble jeg så stolt at jeg bare satte meg ned og begynte å grine, sier Haugstad.

Også denne gangen har han lagt mye arbeid i design – og ikke minst med illustrasjoner i boken som er på over 550 sider

Husker du? Erling Kagge i ny kunstbok: – Petter Olsen burde ikke solgt «Skrik»

– Med boken om Tryggve Sagen prøver jeg å gjøre noe nytt, jeg prøver å definere en ny sjanger ved å fortelle historien på en annen måte. Jeg gjengir brev i sin helhet side for side i illustrasjons form, bruker postkort over to sider, bilder fra hvordan det så ut i bybildet i datidens Kristiania, forteller Haugstad.

Han legger ikke skjul på at dette er en fortellerteknikk som han har tatt med seg fra sine mange år som journalist i VG, de siste årene med billedkunst som spesialfelt.

– Dette er fordelen med å utgi en bok som dette på eget forlag. Jeg tror ikke jeg ville fått anledning til å gjøre det på den måten på et annet forlag. De tenker nødvendigvis penger og lønnsomhet på en helt annen måte og dette gir meg en stor grad av frihet som jeg ellers ikke ville hatt, sier Børre Haugstad.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys