Hovedinnhold

Paul Waaktaar-Savoy i a-ha med ny bok: Lammes av sosial angst

<p>ULIKE PERSONLIGHETER: I en ny bok om a-ha-gitarist og hovedlåtskriver Pål Waaktaar-Savoy (til høyre) kommer det frem at han sterkt misliker intervjuer og store forsamlinger. Sosial angst, kaller Waaktaar-Savoy selv denne følelsen.</p>

ULIKE PERSONLIGHETER: I en ny bok om a-ha-gitarist og hovedlåtskriver Pål Waaktaar-Savoy (til høyre) kommer det frem at han sterkt misliker intervjuer og store forsamlinger. Sosial angst, kaller Waaktaar-Savoy selv denne følelsen.

Foto: Andrea Gjestvang, VG
Gjennom hele karrieren har a-has hovedlåtskriver Pål Waaktaar-Savoy (56) slitt med alvorlig sosial angst.

Dette innrømmer Waaktaar-Savoy selv i den nye boken «Tårer fra en stein», skrevet av kulturjournalisten Ørjan Nilsson.

Les også: Millionene yngler for a-ha

Der slipper a-has tauseste mann til orde gjennom en hel bok, uten innblanding fra sine bandkolleger Magne Furuholmen og Morten Harket.

– Det var et helt bevisst valg. Med Magne og Morten også hadde det fort blitt en a-ha-light-bok. Dette er Påls historie pluss sitater fra de nærmeste rundt han, opplyser Ørjan Nilsson til VG.

Påls forhold til sine bandkolleger blir selvfølgelig behørig omtalt i boken – fra Påls ståsted. Der får vi hans versjon på alle gnisninger som med jevne mellomrom har oppstått mellom de tre – gnisninger som også har funnet veien til avisspaltene.

A-ha la opprinnelig opp i 2010, men kom med et nytt album i 2015:


En annen kjent ting er at Pål Waaktaar-Savoy aldri har virket like utadvendt og komfortabel i offentlighetens lys som Magne og Morten. I boken kommer svaret.

– Jeg kjenner meg faktisk ikke igjen i ordet blyghet. Det er sosial angst vi snakker om her, og det er veldig, veldig ukomfortabelt, forteller Pål Waaktaar-Savoy.

Les også: a-ha hyller George Michael

Han mener det ikke handler om sjenerthet.

– Hvis det er et kamera på og mer enn to-tre stykker i et rom, som det jo ofte er, så begynner jeg å se meg selv utenfra og greier ikke å tenke. Det er nesten en kjemisk reaksjon, jeg merker at jeg blir skikkelig spent i hele kroppen. Jeg klarer ikke å funke. Og jeg vet ikke hva det er for noe. Lauren (Påls kone, red.anm.) har forsøkt å stille diagnosen på meg i alle år, hun slår det opp og finner en haug med symptomer, og jeg føler at jeg har alle sammen. Så på den fronten har det vært 30 lange år med a-ha, sier Pål Waaktaar-Savoy.

Han forteller videre at under TV-intervjuer med a-ha – og dem har det vært en del av de siste tredve årene – blir han sittende og se på seg selv utenfra. Waaktaar-Savoy mener rett og slett at det er en annen person som sitter der foran TV-kamera og blir intervjuet.

<p>I SITT ESS: Pål Waaktaar-Savoy liker seg definitivt aller best på scenen, når han ikke er i studio for å skrive og spille inn låter for a-ha, Savoy eller andre.</p>

I SITT ESS: Pål Waaktaar-Savoy liker seg definitivt aller best på scenen, når han ikke er i studio for å skrive og spille inn låter for a-ha, Savoy eller andre.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen, VG


– Jeg sitter der og kritiserer meg selv ord for ord i hodet mitt. Hvis jeg gjør et TV-intervju, finn frem hvilket som helst TV-intervju med meg, så sitter jeg og titter på hele situasjonen utenfra og jeg har ikke noen tanker i hodet om det som skjer der – jeg er ikke der. «Nå kommer jeg til å si noe teit,» tenker jeg. Jeg greier ikke å slappe av i sånne settinger og har for eksempel aldri holdt en eneste tale i mitt liv, det ville vært helt grusomt. Et mareritt. Jeg kan ikke deale med det, sier han.

Pål Waaktaar-Savoys kone, Lauren, forteller i boken at ektemannen har blitt langt bedre de siste årene, men at hun lurte på om kjæresten hadde Aspberger syndrom da hun møtte ham.

Les også: a-ha antyder ny turnè

Se også: Paul Waaktaar-Savoy laget hovedlåta til filmen «Hodejegerne»:


– Han hadde ikke Asperger syndrom, men det var definitivt ikke langt unna. Han hadde vanskeligheter med å takle folk og du har kanskje merket det, men når han bestemmer seg for noe, så blir han som en hest med skylapper på. Som det å bestemme seg for å bli musiker, fordi han elsket låter. Han så ikke noe annet, kun det målet. Han går all in med laserfokus, sier Lauren Waaktaar-Savoy i boken.

Et av kjennetegnene med Aspberger syndrom er intens interesse for ett bestemt emne.

– Da han møtte meg, flyttet de skylappene seg litt utover og han tok meg inn, men han kunne fortsatt ikke ta noen andre inn. Han ga alt til meg, han var ikke Asperger-­aktig med meg i det hele tatt, men med alle andre rundt seg. Jeg ble hans ventil og stemme ut i verden, sier Lauren Waaktaar-Savoy.

VG har vært i kontakt med a-ha-manager Harald Wiik med spørsmål om Magne Furuholmen og Morten Harket vil uttale seg om denne boken. Wiik opplyser at begge er travelt opptatt med plateutgivelse denne helgen – i Furuholmens tilfelle også med utgivelse av en kunstbok – og at de ikke har fått tid til å lese boken ennå.

Av den grunn ønsker de heller ikke å gi en kommentar.

Her er musikkvideoen til a-has comeback-singel «Under The Make-Up», fra 2015:

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk