Hovedinnhold

Eurovision-finalen låt for låt: VGs anmelder kastet terning

<p>TOMMEL OPP: Aleksander Walmann viser tommelen opp sammen med JOWST-kollega Joakim With Steen under prøvene i Kiev tidligere denne uka. I kveld er det alvor - lykke til!</p>

TOMMEL OPP: Aleksander Walmann viser tommelen opp sammen med JOWST-kollega Joakim With Steen under prøvene i Kiev tidligere denne uka. I kveld er det alvor - lykke til!

Foto: Fredrik Varfjell, NTB scanpix
  • Send en melding til
VGs anmelder Stein Østbø kastet terning på alle 26 finalebidrag i kveldens finale i Eurovision Song Contest i Kiev - følg dem her!

Denne saken handler om:

De aller mest overtroiske av oss har god grunn til å tro på en gyllen norsk kveld. Aleksander Walmann og Joakim With Steen i JOWST skal nemlig ut som nasjon nummer 17.

Les også: JOWST: – Vi skal gjøre Norge stolte i kveld

I Eurovision-historien finnes det hele syv vinnere som har hatt denne startposisjonen i sangrekkefølgen ...

Likevel er det Bulgaria og Italia som har vært de største favorittene blant bookingselskapene den siste uken. Sverige ligger som alltid godt an, mens Portugal har sjarmert mange tv-seere og Eurovision-fans.

Les også: TV-skjermene i salen virket ikke da Norge opptrådte

Først ut i kveld er Israel, som faktisk var den aller siste låten ut i siste semifinale torsdag. Deretter kommer ytterligere 24 bidrag før Frankrike avslutter det hele sent i kveld.

Let the music begin!

1. Israel

Imri Ziv – I Feel Alive

Den elektroniske dansemusikken – EDM – står svært sterkt i årets finale, og sånn sett er Israel en treffende start på hele sirkuset. Låta er imidlertid temmelig generisk og IMRIs stemme er ikke egnet til å imponere noen, men han skal ha pluss for å legge inn en midtøsten’sk modulasjon midtveis. Men jeg skulle gjerne hatt flere lignende grep her!

<p>ISRAEL: Generisk låt, mener vår anmelder.</p>

ISRAEL: Generisk låt, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

2. Polen

Kasia Mos – Flashlight

Polen er ikke kjent for å dekke seg til, ei heller i år. Låtmessig gidder de heller ikke å dekke over en intens dramatikk som truer med å bikke over i føleriet. Kasia har imidlertid en av de beste og kraftigste stemmene jeg kan huske å ha hørt på en tidligere Playboy-modell (ikke at jeg hørt så mange, men…). Synd at balladen mangler et refreng som det går an å huske. Det er ingen utenom Polen som kommer til å huske denne ved midnatt.

<p>POLEN: Kraftig stemme, men ikke minneverdig refreng, mener vår anmelder.</p>

POLEN: Kraftig stemme, men ikke minneverdig refreng, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

3. Hviterussland

NavBand – Historyja Majho Zyccia

Det hviterussiske paret – for øvrig veldig i hvitt, fra topp til tå, faktisk – utstråler en positiv aura på grensen til noe nyreligiøst, og synger åpenbart om både håp og fred og frihet. Fin i farten, denne låten, men relativt enerverende etter tre minutter med alle sine lystige hei-rop.

4. Østerrike

Nathan Trent – Running On Air

Nathan gjør ikke noe annet enn det Justin Bieber allerede har gjort en del ganger; sitter på en halvmåne i blått og fingerknipser frem en lettbeint ballade som om det var verdens mest naturlige ting å gjøre daglig. Men det er noe med gløden i Trents fremføring som gjør at vi tror på engasjementet hans. En finfin versjon som neppe vinner, men som fortjener en Topp Ti-plassering.

<p>ØSTERRIKE: Fortjener å havne blant topp ti, mener vår anmelder.</p>

ØSTERRIKE: Fortjener å havne blant topp ti, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

5. Armenia

Artsvik – Fly With Me

Artsviks forførende blikk drukner nesten i rødt scenelys, inntil folkloren overtar både lys, show og stemmeføring. Låtens glidende rytmikk er like kupert som landets fjellformasjoner, eller sagt med andre ord; vanskelige å bestige og overvinne. Den eneste som kommer inn i denne låta, er Artsvik selv. Det holder ikke i denne sammenhengen.

6. Nederland

OG3NE – Lights And Shadow

Det kan jo knapt bli sterkere; tre søstre – derav tvillinger – som synger farens låt om sin alvorlig syke mor. Låten er langt fra bra – den er faktisk pannekakeflat som landet de representerer – men søstrenes harmonier hever den flere hakk og er atskillig bedre koreografert enn trioens håndbevegelser. Og yes! Der kom den siste modulasjonen en liten halvtone opp avslutningsvis – selve beviset på at denne bør nå høyt …

<p>NEDERLAND: Tre søstre synger om sin alvorlig syke mor.</p>

NEDERLAND: Tre søstre synger om sin alvorlig syke mor.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

7. Moldova

SunStroke Project – Hey Mamma!

Denne her er så ute at jeg digger den tungt. Ikke minst er sax-soloen over de pulserende klubbrytmene som skapt for få opp stemningen hos Eurovision-publikummet som elsker å være litt crazy. Og det er da altfor lite humør generelt i denne konkurransen, så vi trenger humørpiller som The SunStroke Projects hyllest til mamma. Dansevennlig er den også!

8. Ungarn

Joci Pápai – Origo

En stolt sigøyner fra Ungarn i år, og det høres godt at det betyr mye for Papai å stå på scenen i Kiev. Stemmebruken er både sår og spesiell, og hans dansende venninne forsterker låtens sterke etniske preg på en utmerket måte. Her er det store følelser i sving. Rap’en midtveis er dessverre en showstopper de luxe.

<p>UNGARN: Sår og spesiell stemmebruk fra Joci Papai, men han rapper også. Dessverre, ifølge vår anmelder.</p>

UNGARN: Sår og spesiell stemmebruk fra Joci Papai, men han rapper også. Dessverre, ifølge vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

9. Italia

Francesco Gabbani – Occidentali's Karma

Det tar en stund før denne låten setter i gang på ordentlig, men når det armveivende feelgood-refrenget faller inn, forstår man fort at Roma er et høyaktuelt arrangementssted for Eurovision neste år. En budskapsmessig enkel og fin koreografi med den dansende gorillaen er det også. Det skal vanskelig gjøres ikke å bli i godt humør av denne. Og hørte vi allsang i salen?

10. Danmark

Anja – Where I Am

En tidligere The Voice-vinner, og slik høres dessverre låten ut også; en helt streit og ganske glatt pop-låt som stiller ekstra krav til vedkommende som fremfører den. Og akkurat der er det ingen som kan arrestere Anja; hun har en unik kraft i stemmen som selvfølgelig krever sin vindmaskin for å maksimere Eurovision-effekten. Men stemmeprakt redder ikke verden alene, ikke en Eurovision-finale heller.

<p>DANMARK: Stemmeprakt redder ikke verden, ei heller Eurovision-finalen, mener vår anmelder.</p>

DANMARK: Stemmeprakt redder ikke verden, ei heller Eurovision-finalen, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

11. Portugal

Salvador Sobral – Amar Pelos Dois

Ett av de rareste/fineste Eurovision-innslagene på flere år og milevis unna det vi vanligvis forbinder med denne konkurransen. Salvador opererer et sted mellom teatermusikken, fadoen og visetradisjonen. Scenefremtoningen er keitete, men ekstremt sjarmerende i all sin vimsete innlevelse. Jeg tror ikke Portugal vinner, men Salvador hanker garantert inn et stor mengde stemmer gjennom originalitet.

12. Aserbajdsjan

Dihaj – Skeletons

Og der var Eurovision-dramaet tilbake igjen, ja! Knugende mørk i rytmikken som Dihaj forsøker å kontrastere med lysere stemmevalør. Bare sånn passe effektivt, egentlig. Måten hun artikulerer «skeletons» er sjarmerende nok, men også irriterende og det eneste interessante med dette eh… skjelettet av en sang.

<p>ASERBAJDSJAN: Et skjelett av en sang, mener vår anmelder.</p>

ASERBAJDSJAN: Et skjelett av en sang, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Image

13. Kroatia

Jacques Houdek – My Friend

Åpner som en følsom ballade med Houdeks myke, glidende stemme, men så snur han pinadø ryggen til og har blitt operasanger når han ser på oss igjen. En imponerende prestasjon sånn rent fysisk, antar jeg, men dette pompøse melodramaet har ingen retning på noen som helst måte annet enn inn i den evige glemselen. Sorry, my friend, for å bruke tittelen. Eller friends – hørtes jo ut som om det var to av deg …

<p>KROATIA: Pompøst melodrama fra Jacques Houdek, mener vår anmelder.</p>

KROATIA: Pompøst melodrama fra Jacques Houdek, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

14. Australia

Ishaiah Firebrace – Don't Come Easy

Nok en dramatisk ballade, men på langt nær den beste som Australia har bidratt med på sine tre forsøk hittil. Isaiah har et utseende som nok får en del ungpikefingre til å taste ivrig på mobilene senere i kveld, men selve låten er en traust boyband-låt med tjukke teflonlag på alle sider. Glir lett unna.

15. Hellas

Demy – This Is Love

Åpner nervøst som ballade foran et stjernehav og gresk drama (ikke tragedie!) helt ut i fingertuppene, men forsvinner plutselig ned i skrivebordsskuffen til Avicii – den han kaster alle EDM-skissene sine ned i. Virket også som om Demy på et tidspunkt midtveis mistet lyden i mikrofonen sin, men det var uansett kun i et lite sekund og langt fra nok til at opptrednen hennes ble ødelagt. Hun har uansett ingen sjanse i Egeerhavet.

<p>HELLAS: Ingen sjanse i havet, mener vår anmelder.</p>

HELLAS: Ingen sjanse i havet, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

16. Spania

Manel Navarro – Do It For Your Lover

En spansk krysning av John Mayer og Jason Mraz er neppe hva verden trenger. Ikke Eurovision-publikummet heller. Manel og bandet – i like skjorter! – forsøker så godt de kan å plante en hippie- og surfkultur inn på Kiev-scenen, men det blir bare kvarthjertet. Lettere enn ei fjær dette, og Spania fortsetter sin imponerende middelmådighetshistorie i moderne Eurovision-historie.

17. Norge

JOWST – Grab The Moment

Denne skiller seg definitivt ut! Aleksander virker svært avslappet i verset, masken virker og lysshowet er utvilsomt av det lekreste vi har sett hittil i kveld. Koreografien spiller kanskje vel mye på det visuelle uttrykket til Alan Walker, men selve låten har flere nivåer i seg som savnes blant kveldens øvrige EDM-bidrag.

Mitt eneste ankepunkt er at Aleksander som bidragets frontfigur kan bli for statisk på scenen – at han kunne ha sparket enda mer fra i refrenget. Uansett – vel blåst!

<p>NORGE: Masken virket og lysshowet var lekkert, men Aleksander Walmann kunne sparket mer fra i refrenget, mener vår anmelder.</p>

NORGE: Masken virket og lysshowet var lekkert, men Aleksander Walmann kunne sparket mer fra i refrenget, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

18. Storbritannia

Lucie Jones – Never Give Up On You

Denne liker jeg bedre og bedre. Jeg hadde nær sagt heldigvis, for pop-musikkens hjemland har vandret i Eurovision-mørket i altfor mange år nå. Dette er blant finalens klart beste ballader, og Lucie nekter å gjøre den større enn den i utgangspunktet er, men holder korrekt tilbake på de rette stedene og lar låten tale for seg selv. En herlig stigning i låten og en framifrå framføring gjør at den plutselig befinner seg blant favorittene igjen.

<p>STORBRITANNIA: Blant finalens klart beste ballader, mener vår anmelder.</p>

STORBRITANNIA: Blant finalens klart beste ballader, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

19. Kypros

Hovig – Gravity

Ganske så stilig koreografi på Kypros i år, atskillig mer minimalistisk enn vi er vant med fra Middelhavslandene. Låten har fått en slags marsjerende tone over seg som faktisk gjør den interessant utover det skjematiske. Den er imidlertid neppe sterk nok til å gå helt til topps annet enn hjemme hos sine med-kyprioter.

20. Romania

Ilinca feat Alex Florea – Yodel It!

Finalens andre merkverdighet – jodling og rap! Det er temmelig sinnssvakt å måtte innrømme at jodlerefrenget her er helt tullete fengende (og jeg kjører bil i kveld…). Dette er et nummer der det ikke er noen vits å holde tilbake, derfor er det selvfølgelig kanoner på scenen også. Også var det dette med humor og originalitet da; heia Romania!

<p>ROMANIA: Jodlerefrenget er helt tullete fengende, mener vår anmelder.</p>

ROMANIA: Jodlerefrenget er helt tullete fengende, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

21. Tyskland

Levina – Perfect Life

Beklager Levina, men dette er tysk maskin-pop av det urtraurige slaget, bygd på noen skisser som Sting aldri ble fornøyd med da han skulle skrive «Every Breath You Take». Og samme hvor mye Levina prøver å smile, utstråler hun alt annet enn varme. Sjelden har jeg sett noen prøve så hardt uten å komme gjennom skjermen i det hele tatt.

22. Ukraina

O.Torvald – Time

Man kan mistenke Ukraina for å sabotere sine egne sjanser til å arrangere Eurovision to år på rad, for dette holder ikke. I virkelig gamle dager – sånn for femten år siden – ville man kanskje kalt O.Torvald nu-metal, uten at det blir bedre av den grunn. Også nu-metal’en var avhengig av både melodilinje og dynamikk i brekket mellom det rolige og knyttneveslagene fra metalliske slåsshansker. O.Torvald er dessverre blottet for begge. Gi meg Linkin’ Park anytime (noe jeg aldri trodde jeg kom til å si…).

<p>UKRAINA: Vertsnasjonen kan mistenkes for ikke å ville arrangere Eurovision to år på rad med dette bidraget, mener vår anmelder.</p>

UKRAINA: Vertsnasjonen kan mistenkes for ikke å ville arrangere Eurovision to år på rad med dette bidraget, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

23. Belgia

Blanche – City Lights

Blanche har en mørk egg i stemmen som påkaller ekkoet til Lorde, hvilket er interessant nok. I Eurovision-sammenheng er jeg redd for at City Lights blir en smule for monoton og dyster, men som låt har den klart kvaliteter utover gjennomsnittet her. Men jeg hadde nok også foretrukket at Blanche viste en smule mer entusiasme og engasjement over å stå på scenen foran så mange millioner europeere. Her så det stort sett ut som om hun nettopp hadde mistet katten sin i en ulykke.

24. Sverige

Robin Bengtsson – I Can't Go On

Ingen tvil om at svenskene også i år fortjener favorittstempelet, og heller ingen tvil om at svenskene som vanlig lener seg mot hypermoderne, kommersiell hitliste-musikk når de lager sine Eurovision-bidrag – akkurat der er Sverige professorer og har vært det i lengre tid. Når danserne faller inn er nemlig likhetene til Justin Timberlakes «Can’t StopThe Feeling» nær påfallende. Bengtsson tilstreber dessuten den samme nonchalante elegansen til TImberlake, og lykkes godt nok til at våre granner holder seg i tetsjiktet.

<p>SVERIGE: Våre søte naboer holder seg i tetsjiktet, mener vår anmelder.</p>

SVERIGE: Våre søte naboer holder seg i tetsjiktet, mener vår anmelder.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

25. Bulgaria

Kristian Kostov – Beautiful Mess

Dersom Europa vil ha en ren ballade i år, skal det bli vanskelig å unngå Bulgaria og Kristian Kostov. Og i intensitet, dramatikk og storslåtthet tangerer Bulgaria i år fjorårsvinneren Jamala, slik at det er en naturlig linje fra i fjor. Beautiful Mess er dessuten en nydelig ballade som unggutten steller uhyre pent med; han er intens, men aldri overdrivende. Insisterende, men aldri påtrengende. Og med en nydelig stemme. Det hadde vært utrolig moro med en bulgarsk seier!

<p>BULGARIA: Intens, men aldri overdrivende, mener vår anmelder om forhåndsfavoritt Kristian Kostov.</p>

BULGARIA: Intens, men aldri overdrivende, mener vår anmelder om forhåndsfavoritt Kristian Kostov.

Foto: Michael Campanella, Getty Images

26. Frankrike

Alma – Requiem

Uforløst er stikkordet. Alma gjør en nydelig figur og forsøker så godt hun kan å seile inn denne smått schizofrene låten til en havn som tar imot franske chansons like varmt som afrikanske rytmefigurer. Det klarer hun egentlig bare sånn måtelig, og rett etter en kraftprestasjon som Bulgaria ga oss, blir nok ikke dette Almas kveld.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Musikk

Se neste 5 fra Musikk