FORTRYLLENDE: Tomine M. Harket har tittelrollen som Annie og seks fortryllende dyktige jenter spiller, synger og danser i rollene som barnehjemsvenninner. Foto: Jørgen Braastad

Jentemusikal på glanset papir

Den presenteres som familiemusikal, men la dere ikke lure. «Annie 2» er en gjennomført jentemusikal med bred og stor appell til alle som en gang har elsket rosa og dyrket romantikk og sentimental kjærlighet.

ARTIKKELEN ER OVER 14 ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Den er rett og slett en scenisk tegneserie på høyglanset papir.

«Annie 2» begynner nøyaktig der den første musikalen, «Annie», sluttet. Det er en julaften midt i depresjonsårene, den hardkokte milliardæren Warbucks (som betyr krigspenger) har adoptert den fattige barnehjemsjenta Annie, og fra nå av skal alt bli fryd, glede, kjærlighet og blomster.

Men akk. Like ond som barnehjemsbestyrerinnen i «Annie» var, like hjerteløs, ond og grisk er overfullmektig Doyle fra brannvernet her i «Annie 2». Begge for øvrig spilt med overdådig bravur av Elsa Lystad. Hun vil annullere adopsjonen av Annie dersom Warbucks ikke gifter seg og skaffer Annie en mor. Og selvfølgelig har hun en kandidat på lur og treske planer om mord og arv i bakhånden.

Jo visst høres dette like skjematisk ut som en tegneserie, og Annie begynte da også som tegneserie. I USA. Under depresjonen. Nærmere bestemt i 1924.

Vanligvis bruker oppfølgere å være utvannet sammenlignet med førsteutgaven. I hvert fall når det gjelder film. Her har 2'eren faktisk litt mer fraspark enn den første musikalen. Men uten problemer er den ikke. Den henvender seg til et bredt aldersspekter, og oppleves derfor i perioder nødvendigvis stillestående for noen - mens andre sukker henført.

Men det satses friskt, og kombinasjonen musikk, barn og dyr på scenen er som kjent uslåelig. Regissør Daniel Bohr vet det, og bruker det for alt det er verdt. Her er seks fortryllende, dyktige jenter som spiller, synger og danser i rollene som Annies barnehjemsvenninner. Chatharina Stoltenberg bekler med scenesjarm rollen som Cathy, en venninne Annie finner når hun er på rømmen. Og Tomine Malmquist Harket er igjen hjemme i tittelrollen. Golden retriveren Sandy må nå være landets mest scenevante hund i rollen som menneskets (les: Annies) beste venn.

Skjematisk

Rollegalleriet er naturligvis totalt skjematisk. De gode er så uendelig overjordisk gode, og de slemme drypper av ondskap og grønn galle. Det er gjennom musikken voksenrollene finner åpning til tolkninger som går et lite stykke inn under huden. Musikken er for øvrig uten de store melodier som blir sittende fast i øret, men er mer variert og spennende enn i 1'eren. Her får både Morten Rudå som Mr. Warbucks og Marianne Krogness som hans sekretær sunget ut om sine kjærlighetsdrømmer.

Men toppen, den store, egentlige årsaken til å besøke Chateau Neuf for å nyte, står Susanne Fuhr for i annen akt. Som fattig bondekone fra Tennessee synger hun så hun får den uføre president Roosevelt og hele Det hvite hus til å svinge med i kravet om at nå må noe virkelig gjøres i Guds eget land, USA. Hun graver seg ned til selve urkraften rock og gospel ble skapt av. Og der og da er alt såre vel i Chateau Neuf.

ASTRID SLETBAKK

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder