NY BIOGRAFI: Mandag lanseres en ny bok om Åge Aleksandersen, over tjue år etter den forrige biografien. Foto: Mattis Sandblad, VG.
NY BIOGRAFI: Mandag lanseres en ny bok om Åge Aleksandersen, over tjue år etter den forrige biografien. Foto: Mattis Sandblad, VG.

Åge forteller om selvmordsforsøk i ny biografi

Fryktet faren skulle drepe moren ** Hyller kona Torill

MUSIKK

(VG Nett) Livet til Åge Aleksandersen (62) kunne endt som 20-åring med oppkuttede pulsårer hjemme hos tanten.

Publisert: Oppdatert: 24.10.11 15:05

Selv husker han ingenting fra selvmordsforsøket det skrives om i den nye biografien om rockeren, som lanseres mandag.

VG Nett fikk henge med på en del av lanseringsrunden sammen med Aleksandersen og forfatter Ole Jacob Hoel.

I boken står det at Aleksandersen i pillerus dukket opp hos tanten med pulsårene kuttet på begge håndleddene. Året var 1969, og han var 20 år gammel.

Skar over pulsårene

«Han hadde kommet hjem til hybelen hos tante Pusi midt på natta, og laget et helvetes rabalder. Pusi ble urolig og gikk inn til ham. Der fant hun Åge med pulsårene på begge håndledd skåret over», heter det i boken.

- Det var dramatisk, det var jo på håret, kan jeg tenke meg. Men jeg vet fælt lite om det, kort og godt, sier han til VG Nett om episoden.

- Jeg bare registrerer at det var sånn, og at jeg sitter her i dag. Det gikk jo bra, og det er jeg glad for. Det er ikke sikkert at det var tanken den gangen, men det vet jeg jo ikke.

Det trekkes også linjer mellom tunge stunder og tekstene han skrev, som med «Katalysator» og «Solas gang på himmelen», som handler om dilemmaet om å ta sitt eget liv eller ikke, ifølge forfatter Ole Jacob Hoel.

«I hans mørkeste stunder hadde selvmord vært en mulighet. Men noe hadde holdt ham tilbake. Den eneste gangen han prøvde, var han egentlig ikke ved bevissthet», heter det i boken.

Åges vanskelige barndom, med tater-bakgrunn og en far som drakk og var voldelig, er også viet oppmerksomhet i den nye biografien.

Vanskelig barndom

I boken står det at han lå natt etter natt på gutterommet, redd for at faren skulle drepe moren. Også Åge fikk julig av faren.

I et utdrag fra boken heter det:

«Han hørte faren gå løs på moren, og som så mange ganger før stilte han seg mellom foreldrene. Denne gangen overdøvet raseriet redselen (...) Først truet han faren til å slutte. Så slo han. Åge slo faren», står det skrevet om en hendelse fra 1964, da Aleksandersen var 15 år gammel.

Ifølge biografien endret denne episoden forholdet mellom dem. Tilslutt tok moren Inger med seg Åge og broren og flyttet.

Selv beskriver han oppveksten som komplisert.

- Når man som barn kommer opp i situasjonen at man etter hvert må velge bort en av dem man skal være glad i, det er ikke noen ukomplisert affære. Det er vanskelig. Men boka handler jo ikke bare om det.

I boken blir også kona gjennom over 35 år, Torill, hyllet av 62-åringen.

Hun får blant annet skryt for å ha tatt seg av familien mens Åge har vært på turné, og flere av låtene er skrevet direkte til Torill.

Skriver om privatlivet

62-åringen forteller at selv om han sjelden har snakket om de nære tingene i media, har privatlivet bestandig vært et tema i musikken.

- Saken er at jeg har jo sunget om det. Jeg har laget sanger om det. Hele tiden. Den man er, er summen av det man har opplevd. Som sangskriver har jeg livet med meg, sier Åge.

- Du er ganske privat når du er privat, og samtidig entertainer og må gi av deg selv. Hvordan er den balansegangen og kontrasten?

- Det er en litt rar affære å være kjent. Det er helt naturlig når jeg står på scenen og når jeg snakker med deg. Men i alle situasjoner hvor jeg tas ut av den rammen jeg har, blir jeg veldig usikker. Jeg rødmer. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Derfor går jeg relativt lite på byen, sier han.

Drive

- Folk som kjenner deg beskriver at du har en voldsom drive - kjenner du deg igjen i den beskrivelsen?

- Ja, det gjør jeg. Og det har sin naturlige forklaring. Jeg har holdt på så lenge at det må bli noen opp- og nedturer. Da kreves det at man står på og ikke gir opp. For meg er det sørgelig naturlig.

- Har du aldri tenkt at det ikke går, at du vil gi opp?

- Jo, det kan ha vært sånn en uke. Da «Levva livet» gikk til himmels lettet jeg i 14 dager. Så var jeg ferdig med det. Da «Laika» ble slaktet ut av ville helvete, var jeg på bånn i 14 dager. Ferdig med det. Sånn er det bare.

- Hva går du gjennom i sånne perioder?

- Det er helt vanlig menneskelige greier. Du har jobbet lenge med en plate, blir lei deg, forbannet, hva det skal være. Og så er det å få det ut av systemet, sier han.

Fortsatt besatt

Han mener besettelsen ligger i at han fortsatt ikke har skrevet den ultimate sangen.

- Jeg har ikke skrevet den sangen, gjort den konserten. Og da er det enkelt å sale på igjen.

- Vet du hva den er?

- Hadde jeg visst det, hadde det vært enkelt.

- Tror du at du noen gang vil oppleve det?

- Det hender jeg sier at den dagen skal jeg slutte. Men jeg tror det er en følelse som bare jeg kjenner. Er ikke sikkert at noen andre kjenner det i det hele tatt.

Les flere saker på vg.no/rampelys .