DRAMA: Flagrende gevanter får en helt ny dimensjon med Celine Dion. Foto: SONY

Musikkanmeldelse Celine Dion «Courage»: Dramaten

Lite fryktløs. Ganske langtekkelig. Masse ballade.

ALBUM: POP
Celine Dion
«Courage»
(Sony)

VG:s terninger viser 3 prikker

De som trodde Celine Dion var det verste som kunne skje populærmusikk etter at hun maltrakterete AC/DCs «You Shook Me All Night Long» sammen med Anastacia i 2002, har fått uventet mye motstand de siste årene.

les også

Céline Dion kommer til Norge

Først i super-divaens nærmest hysterisk treffende funksjon i åpningen til «Deadpool 2». Nøyaktig ett år etter senere lokket James Corden henne med på Carpool Karaoke, og fikk 51-åringen til å gjøre «Baby Shark» Dion-dramatisk og framføre «My Heart Will Go On» på en bitteliten Titanic. Veldig gøy.
Og gode eksempler på Dions kvaliteter som både sanger - og skosamler.

les også

Céline Dion etter romanseryktene: – Han er homofil

Den inntil nylig Las Vegas-baserte kanadierens første album på engelsk på seks år sprer stemmeprakten over 16 låter (20 om man i stedet streamer deluxeversjonen).

Det er selvsagt altfor mange.

Hun kaller det «Courage», men dette handler ikke mye noe særlig om mot. En tredjedel er skrevet av Liz Rodrigues (vokal på Eminems «Survival»). To har fått hjelp av Sia, og én er signert Sam Smith og Stargate. Sistnevnte, «For the lover that I lost», er en av veldig mange låter her som har love i tittelen og lar Dion utfolde seg alene med piano badet i ulike grader av klang. Med tilsvarende varierende støtte av strykere bak.

les også

Céline Dion enke i tre år: – Man kan ikke slutte å leve

En dramaturgi som gjøres riktig på «Falling in Love Again», nærmest en a capella-sak der både Skylar Greys låt og Dions vokal sammenfaller så uklanderlig voldsomt som slikt kan være. Visstnok tiltenkt vokalistens mann og manager, som gikk bort for tre år siden.

Andre steder blir det dessverre bare showpompøst tull. «Say Yes» går til og med på rimholka og lar både «fire» rime på «desire», og «show» rime på «no, no, no». Mens «Look at Us Now» høres ut som noe noen har funnet i en skuff og slengt avgårde i en sangkonkurranse for trøtte, gospelaktige ballader.

les også

Céline Dion kommenterer romanseryktene

De to bidragene der Sia Fuller er aktivt tilstede, viser derimot gode tendenser. I passe tempokontrollert oppspill med David Guetta i «Lying Down», samt den genialt fjollete «Baby» som Greg Kurstin (som blant annet gjorde alt uten å synge på Adele’s «Hello»). Trolig den kjappeste låten på hele albumet, og et av de mer vellykkede forsøkene til Dion på å gjøre noe nytt. Neste gang bør hun definitivt holde seg til Kurstin.

les også

Céline Dion må opereres – avlyser konserter

Resten går fra ting som hadde gjort det greit i Eurovision Song Contest. Men den konkurransen har divaen som kjent vunnet for lengst. Det er tendenser til gospel. Det er tilløp til høyt tempo. Celine Dion synger alt sammen fantastisk. Og upåklagelig trettende teatralsk.

Et av «bonussporene» heter for øvrig «Heart of Glass». Med tanke på den herostratiske AC/DC-coveren fra fortiden, er det en glede å meddele at det ikke er Blondie sin låt.
BESTE LÅT: «Baby»

les også

Stjerneprodusent David Foster (67) svermer for 34 år yngre popstjerne

les også

Rørt Céline Dion markerte 20 år for hitballade

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder