Tilbake på scenen i kveld

PÅ TOPPEN AV VERDEN: Kate Bush avbildet i sin mest bejublede periode, på midten av åttitallet. Foto: WENN.COM Foto: ,

I dag er det Bush-dag: VG kårer de beste Kate Bush-låtene

Tirsdag kveld inntar Kate Bush (56) scenen for å holde sin første konsert på 35 år. Vi feirer comebacket med å kåre hennes 35 beste låter.

Artikkelen er over fem år gammel

Man må antagelig tilbake til Led Zeppelins gjenforeningskonsert i 2007 for å finne noe som ligner på oppstusset rundt Kate Bush' tilbaketog til scenen.

Den britiske artisten hadde kun to av sine ti plater bak seg sist hun gjennomførte en turné, i 1979. Siden den gang har hun markert seg som en av tidenes mest innflytelsesrike artister, med en lang rekke hits og kritikerhyllede, storselgende album.

De fleste regner åttitallet som Bush' viktigste periode, både som MTV-ikon, hitmaker og studiomagiker. Etter å ha holdt lav profil siden 1993 overrasket hun med platecomeback i 2005.

Ytterligere to plater i 2011 - se anmeldelser her og her - skapte likevel ingen forventninger om at Bush skulle holde konserter igjen; samme år gjorde hun det klart at hun ikke hadde noen planer i den retning.

Det har ikke manglet på teorier om hvorfor Bush aldri turnerte igjen etter «The Tour Of Life» i 1979. Turneen, en påkostet produksjon med dans, poesi og et utall kostymeskifter, var en suksess. Men den startet med tragedie, da en lysmann falt i gulvet og døde av skadene.

Bush har også uttalt at hun fant det krevende å få så mye omtale rundt sin seksualitet, i så ung alder som hun var da (20).

Uansett: I mars annonserte Bush 22 konserter på Eventim Apollo i London. Der er det plass til ca. 3600 mennesker. Konsertene ble utsolgt på 15 minutter.

Om du ikke skal dit, er det vanskelig å anbefale bedre trøst enn disse låtene.

Juryen i kåringen er VGs musikkanmeldere Thomas Talseth, Morten Ståle Nilsen, Tor Martin Bøe og Sandeep Singh.

1. Running Up That Hill (1985)

Midt-åttitallet var fullt av pophits med monolittiske kvaliteter, som Tears For Fears' «Shout» og Frankie Goes To Hollywoods «Relax». De fleste bleknet likevel mot denne ulmende vulkanen. Bush hadde laget erotisk-lydende musikk før, men «Running Up That Hill» var et nytt nivå – selv om teksten kan tolkes som en bønn om guddommelig inngripen i et trøblete forhold. Uansett: De dunkelt pulserende marsjtrommene, Kates vokale samspill med seg selv, de skumle synthene og den remjende gitaren får sangen til å høres ut som om det burde kreves aldersgrense for å høre på. Dette er lyden av popmusikk som utfordres og utvides.

2. Cloudbusting (1985)

Plateselskapet ville ha «Cloudbusting» som førstesingel fra «Hounds Of Love» i stedet for «Running Up That Hill», men Bush stod på sitt. Det er dog ikke vanskelig å skjønne at EMI foretrakk denne mer sukrede pillen, artistens fagreste stund melodisk. Et nesten ubegripelig vakkert, cellodrevet hymne som både berører tryggheten en forelder kan by på, barnets beundring og skjørheten ved at samme forelder kan falle fra. Samtidig gir Bush tristessen en oppløftende konklusjon. «I just know that something good is gonna happen», synger hun. Slik føles «Cloudbusting» hver gang.

3. Wuthering Heights (1978)

Dette var første gang en kvinnelig artist toppet den britiske hitlisten med en selvskrevet sang. Og hvilken sang: Skjønnlitterært bevandret, sunget med en oktavridende pikestemme som dannet skole for tusener – for ikke å si titusener – av etterfølgende artister. Piano- og strykerdrevet, med like deler progambisjoner og popsensibilitet, noe som skulle vise seg å bli representativt for den da 19 år gamle Kent-jentas videre karriere.

4. This Woman's Work (1989)

Ord blir fattige når man skal forsøke å beskrive den emosjonelle tyngden i en Bush-pianoballade sentrert rundt frykt under barnefødsel. Så vi stopper her.

5. The Dreaming (1982)

En farlig gyngende, didgeridoo-murrende sang om aboriginernes harde kår, sunget med australsk aksent. Platekjøperne flyktet i hopetall. Massive Attack tok notater.

6. King Of The Mountain (2005)

Første pip på 12 år beviste at Bush hadde brukt tiden godt, at hun kunne progrocke med de beste og fortsatt få seg en hit.

7. Hounds Of Love (1985)

Ren, uforfalsket lyst, tilsatt de største trommene man fikk kjøpt for penger i 1985. Samt stryk, synth og koringer som fremkaller pur ekstase.

8. Sat In Your Lap (1981)

Apropos trommer: Et tidlig eksempel på hvor ramsalt og konfronterende Bush kan være, og hvilke makeløse lydkollasjer hun kunne koke i hop med Fairlight-sampleren sin.

9. The Sensual World (1989)

Makedonske folketoner garnerer denne fløyelsmyke, forføreriske sangen, som viser en nyvoksen Bush, rundere i kantene, men med begavelsen intakt.

10. The Man With The Child In His Eyes (1978)

Mektig symfonisk ballade skrevet da Bush var 13, innspilt da hun var 16, under mentor David Gilmours oppsyn. Provoserende veslevoksent og fullblods fantastisk.

BUSH I DAG: Dette bildet ble sendt ut av Kate Bush' PR-byrå 21. mars i år, da den mediesky 56-åringen annonserte de kommende konsertene. Foto: AFP Foto: ,

11. The Morning Fog (1985)

Så, hvordan føles det å bli født på ny, omgitt av de man elsker, i vakker grålysning? Vet ikke, men noe à la dette er et godt tips.

12. Don't Give Up (1986)

Ja, det er Peter Gabriels arbeiderklasselåt. Ja, han ville egentlig ha Dolly Parton til å synge refrenget. Men det er Kates innsats som eleverer den til klassiker – også i hennes bok.

13. Snowflake (2011)

Få artister inkluderer sine barn i musikken med hell. Bush sang vakkert om sin Albert i 2005; her dukker han opp selv, i «rollen» som snøfnugg på det meditative kuttet som åpner mors siste album. Poetisk, vinterlig ensomhet.

14. Kite (1978)

B-siden til «Wuthering Heights»; en frekk reggaesak som strengt tatt hadde fortjent sin egen A-side. Godt gjort å bevise at du ikke er en one-hit-wonder på én syvtommer.

15. Suspended In Gaffa (1982)

På dette tidspunktet var Bush en av verdens djerveste studionerder. Denne rytmesterke vokalleken boltrer seg i effekter og barokke melodilinjer som formelig danser i øret.

16. Hello Earth (1985)

Side 2 av «Hounds Of Love» møtte motbør da platen kom ut. Med tiden har denne «sangsyklusen» fått kraftig oppreisning, og dette operatisk anlagte kuttet er nærmest en syklus i seg selv.

17. Nocturn (2005)

Innspurten på «Aerial» starter med en lummert basspumpende lekkerbisken hvor Bush fremstår komplett og perfekt fortapt i musikken sin. Spøkelseskoret mot slutten er nervepirrende saker.

18. Aerial (2005)

En triumferende – delvis hardtrockende, delvis fuglekvitrende – avslutning på et av pophistoriens ypperste dobbeltalbum.

19. The Big Sky (1985)

Det sier litt om nivået på «Hounds Of Love»-singlene at denne – apokalypsereferanser til tross – jublende sangen rangeres sist. Skamløs dunderpop.

20. Pi (2005)

Nittitallets cafébordvennlige artister lånte mye av Bush. Her tok hun det meste tilbake; skimrende, hypnotisk dubpop med matematisk tema.

SELVKLIPP: I 2011 ga Kate Bush ut sin første plate på seks år (forgjengeren «Aerial» fra 2005 var den første på 12 år). «Director's Cut» inneholdt nye versjoner av låter fra «The Sensual World» (1989) og «The Red Shoes» (1993). Foto: WARNER Foto: ,

21. Moments Of Pleasure (1993/2011)

Av alle nyinnspillingene på «Director's Cut»-albumet er dette låten som står like sterkt i begge versjoner. 1993-utgaven er en breialt orkestrert romantiker med «sturm und drang», 2011-utgaven en helt neddempet pianosak. Begge til å spise opp.

22. Top Of The City (2011)

Dette «The Red Shoes»-kuttet er imidlertid klart best i 2011-versjon, hvor dynamikken mellom stille vers og Pink Floyd-drønnende refreng optimaliseres.

23. All We Ever Look For (1980)

Bush la sin elsk på det teatralske fra dag én, men først i dette cabaretnummeret fra tredjeplaten får hun det til å sitte også som popmusikk.

24. Don't Push Your Foot On The Heartbrake (1978)

Syttitallet var tiden for rock med opera-ambisjoner. Tidvis var Bush i øvelsens toppsjikt. Freddie Mercury og Elton John må begge ha misunnet henne denne.

25. Rocket Man (1991)

Apropos Elton: Her gjør hun et av hans definitive glansnumre enda bedre, i reggaedrakt.

KO-KATE: Bush på singelomslaget til «Army Dreamers». Foto: ,

26. Army Dreamers (1980)

En strippet antikrigssang i valsetakt, sunget så kokett som det vel går an å synge. Endog en hit. Man må jo bare elske Kate Bush.

27. There Goes A Tenner (1982)

Hennes første virkelige singelflopp er et av de få milde øyeblikkene fra «The Dreaming». Ompa, blås og piano er rammen rundt en historie om et mislykket bankran. Forunderlig fengende.

28. You're The One (1993)

En av hennes mest konvensjonelle popballader er også en av de mest hjerteskjærende. Som Prince' «Adore» med kjærlighetssorg i stedet for kurtise.

29. And So Is Love (1993)

«The Red Shoes»-albumet mangler kanskje den Bush-typiske helheten, men er stint av ypperlige enkeltlåter. Som denne vonde, triste elegantieren.

VINTERLIG: Kate Bush lagde julesingel i 1980 og et konseptalbum om snø i 2011. Her korrekt kledd til denslags. Foto: WENN.COM Foto: ,

30. December Will Be Magic Again (1980)

Julesingler var bedre før. Og selvfølgelig fant Bush seg godt til rette i bjelleklangen; ikke minst ved hjelp av sin her fortsatt ungpikepregede røst.

31. Wow (1978)

Andrealbumet hadde ingen «Wuthering Heights», men hvor mange plater har egentlig det? Denne kom nærmest, og nært nok.

32. Delius (1980)

Lysår foran sin samtid kryster Bush eksotisk magi ut av trommemaskin og synth; grunnarbeid som ga gjenklang til langt ut på nittitallet.

33. Rubberband Girl (1993)

Utgitt i en tid da horder av Bush-barn – som Björk og Tori Amos – tok verden med storm. Og nei, denne er ingen «Human Behaviour», men like fullt ypperlig radiomat.

34. Love And Anger (1989)

Det finnes få låter i verden – også i Kates katalog – som kunne funnet sin plass på side 1 av «Hounds Of Love». Men så majestetisk er denne David Gilmour-gjestede saken.

35. Among Angels (2011)

Sistesporet fra sisteplaten får siste ord her. Bush' stemme er preget av alderen, men alene ved pianoet disker hun opp tristesse av typen det kreves levd liv for å kunne formidle. «I can see angels», synger hun. Vi hører en.

UÆH: Kate Bush i «Babooshka»-videoen. Foto: WENN.COM Foto: ,

Bad-Bush-ka!

Siden Kate Bush er en fremragende singelartist er mange av hennes største hits inne i varmen i denne kåringen. En av de største er imidlertid utelatt: «Babooshka» fra 1980, som ingen i VGs panel kan fordra; den fikk ingen stemmer i kåringen.

– Høyt oppe på listen over sanger jeg virkelig misliker, sier en VG-anmelder som ønsker å være anonym, men som heter Tor Martin Bøe.

På grunn av låtens popularitet er den likevel tatt med som svaralternativ i leserkåringen.

Les også

Flere artikler

  1. Pluss content

    VG kårer Kate Bush' 35 beste låter

  2. Konsertanmeldelse: Kate Bush

  3. På scenen etter 35 års fravær: Slik var Kate Bush-comebacket

  4. Plateanmeldelse: David Gilmour – «Rattle That Lock»

  5. Musikk-kommentar: Comebackets kostnad

  6. Prince (1958-2016): Pophistoriens største multitalent

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder