Musikkanmeldelse: Justin Bieber - «Journals»

Ingen «baby» lenger.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

SUPERKJENDIS: Justin Bieber. Foto: AFP

ALBUM: POPJustin Bieber«Journals»(Island/Universal)

Det er en fryd å bevitne Justin Biebers modning.
Den kanadiske nittenåringen har gått i metamorfose fra globalt og motstandsløst barneidol til en konkurransedyktig R&B-spire med litt mer enn bare et par riper i lakken.

Hasj, tagging og rykter har krydret Bieber-sirkuset, og er vel aller mest en konsekvens av hans desperate, men akk så naturlige behov for å vokse av seg teenpopstempelet. Ikke bare personlig, men også musikalsk.

Med høstens Music Mondays-prosjekt droppet han én låt hver mandag i ti uker, og med et sterkt R&B-grep har han vist seg som fortjent arvtaker til Justin Timberlakes «hvit-fyr-gjør-svart-pulepop»-trone.

Spesielt sterkt stiller han på Chance The Rapper-gjestede «Confident», diskotrapflørten «Roller Coaster», og den blodsensuelle «PYD (Put You Down)», selvsagt gjestet av den overgrepsanklagede kåtskalken R.Kelly - som understreker at låten handler om noe helt annet enn å avlive bikkja. Dette er omtrent så langt unna «Baby» som man kommer.

J-Bieb legger ikke skjul på at han har hørt mye på Frank Ocean. Både falsettene og fraseringene i den nydelige «Hold Tight» tyder på inspirasjon fra vidunderet, noe han forsåvidt også gjør på platens desidert dølleste spor, «Bad Day».

Mark Hill og Craig David får rettmessig kred for den elegante «Recovery», som sampler sistnevntes «Fill Me In» fra 2000. Låten står dog godt plantet på egne ben, ikke bare som en oppdatering.

På «Journals» samles de ti Music Mondays-sporene pluss fem nye - noe som er et tveegget sverd. Platen er en samling sterke låter som stort sett sitter som støpt individuelt, men pakkens effekt dempes av mangelen på overraskelser. Selv om produksjonen fra Rodney Jerkins og samarbeidene med både Future («What's Hatnin'») og Big Sean («Memphis») er herlige.

Aller mest er «Journals» en demonstrasjon av at både Biebers smak og talent blir mer og mer raffinert. Men tekstmessig hadde han hatt godt av å bli enda mer personlig. Man er fortsatt nødt til å besøke TMZ for å få glimt av hva som foregår under huden hans, og jeg savner også noe av den tunge attityden han viste tidligere i år på den dirrende bangeren «Wait For A Minute» med Tyga.

«Journals» er hverken en dyptgående dagbok eller det gjennomførte studioalbumet det kunne ha blitt (kanskje derfor den er kategorisert som en samler?) - men dette er utvilsomt det beste Bieber har boblet opp til nå.

BESTE LÅT: «Roller Coaster»

SANDEEP SINGH

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder