NISSER: Gløgg-ordspillene fløy veggimellom da gjengen endelig var samlet på nytt.

Låtanmeldelse: Erik og Kriss & Staysman – «Jeg fortjener en gløgg»: De tre ikke altfor vise menn

Erik, Kriss og Staysman formaterer en sommerhit for høytiden – og gjør julestria enda et hakk striere.

Publisert:
VG:s terninger viser 2 prikker

En potensiell brannfakkel, men fuck it: Gløgg er en kulinarisk vederstyggelighet.

Vedkommende som først kom på ideen om å (bokstavelig talt) jule opp vin med ymse krydderier, for så å servere den varm, søtladen og kvalmende, fortjener daglig pryl i en av evighetens mørkeste korridorer.

Så var den katta ute av sekken.

Julesingelen til Erik og Kriss & Staysman, «Jeg fortjener en gløgg», er ikke fullt like ille som drikken den handler om. Uten at det sier så mye, strengt tatt.

Den observante partyhit-connoisseur vil kunne fornemme at hen har hørt dette før – og ha helt rett: Trioen slapp «Jeg fortjener en øl» som et passe pussa startskudd for årets fellesferie. «Jeg fortjener en gløgg» ankommer akkurat idet julepanikken begynner å gripe de fleste av oss. Denne gjengen kan timing.

Når lyden av en ølboks som sprettes er beholdt fra originalen, er det trolig ment som et innforstått humoristisk vink. Greit nok. Det kan også tolkes som ren latskap, ikke minst når låtene ellers er nær identiske rent musikalsk, pluss-minus raiingen på sommerlåten og julebjellene på den vinterlige tvillingen.

Protagonisten i disse låtene er en surrebukk som stadig gjør sitt nest beste, som alltid handler på kreditt og som drikker seg ut av mismotet når fredagen bikker helg. Hvorvidt tekstlinjer om «herr Klarna og fru Santander» vil lokke frem gapskratten hos de mange som sliter økonomisk på tampen av 2022, er et vidåpent spørsmål.

«Helvete heller», kan du saktens innvende, «det er jo humor!». Jo da. Et bunnsolid premiss for humor er og blir imidlertid at den bør og skal, ja, kanskje til og med være morsom for å fungere.

På dette punktet feiler E & K & S grovt i disse ører. Det småtriste og sjarmløse som stadig truer hele prosjektet avdekkes brutalt på to minutter og 26 sekunder, og låten blir et av svært få gode argumenter mot gjenbruk akkurat denne julen.

Men eneren får de ikke. Den er forbeholdt gløgg.

Publisert: