DIVA: Rihanna balanserer mellom det vulgære og det familievennlige, mindre hårfint enn man skulle forvente. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Rihanna i Bergen: Rihannadonna

Farvel Madonna. Rihanna er vårt største kvinnelige popikon.

Artikkelen er over åtte år gammel

VG:s terninger viser 5 prikker

For bare en liten uke siden var Bergenspublikummet vitne til det gigantomane showet til Kanye West - og hørte Rihanna synge innspilt på «All Of The Lights».

Når 23-åringen selv dukker opp på samme scene er effektene mer nedtonede, selv om hun divask ankommer i en rødlysende kube til Stargateproduserte «Only Girl In The World».

For der Kanye West var et voldsomt og sinnssykt samtidsverk av en konsert, inviterer den rødhårede fra Barbados til en veritabel nattklubb - der hun både er det begjærene objektet og sjefen på scenen. Noe som understrekes av tiggende toppløse muskelmenn i dongerivest som hele tiden prøver å fange hennes oppmerksomhet, men som girlpowersk ignoreres til fordel for publikum og musikken.

Provoserer ikke

Balansen mellom det vulgære og det familievennlige er mindre hårfin enn man skulle forvente - til og med den rimelig eksplisitte teksten på «S&M» blir hverken overtydelig eller unødvendig understreket. Dessuten kommer hun seg gjennom hele de to drøye timene uten ett eneste klesskift.

Hun trenger ikke provosere for å få oppmerksomhet lenger, og hun vet det.

Den nest største helten er Nuno Bettencourt. Som tidligere Extremegitarist løfter han naturlig grandiost de knallharde diskolåtene - og gjør balladene stadionske med utilslørt svulstige powerballadsoloer. Legg til glitrende innfall som en dansende kollisjonstestdukke under «Shut Up and Drive», en rosa kanon med påfølgende marsjering på «Hard» og at hun frir til de populærmusikalske nerdene blant oss ved å gjenskape Sheila E's «Breaking Dishes» komplett med egen utført trommesolo. (Dessverre hadde hun droppet coveret av Prince sin «Darling Nikki», som har vært en del av turneen fram til nå)

Rørende øyeblikk

Noen litt tomme pauser, der blant annet «Pon De Replay» blir spilt av som en slags musikkvideo uten Rihanna, roter med rytmen i showet.

Det er egentlig glemt når vi mot slutten får et rørende øyeblikk av virkelighet.

Barn med roser kommer opp på scenen mens Rihanna tilegner Bob Marleys «Redemption Song» til Norge og navnene på terrorofrene fra Utøya ruller over skjermene. Kombinasjonen av alt dette, toppet av hennes perfekte attityde gjør at Rihanna nå fremstår mer og mer som ikke bare nok en popartist. Hun er uten tvil, og på alle måter, vår tids Madonna.

TOR MARTIN BØE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder