Plateanmeldelse: ISÁK – «Ealán»: Mellom vidda og klubben

«Stjernekamp»-Ella banddebuterer med syntetisk og sympatisk popmusikk på samisk og engelsk.

Å bli kjent for en annen type musikk enn den man egentlig sysler med, er ikke nødvendigvis noen drømmesituasjon. Særlig ikke for en artist som fortsatt har til gode å komme ordentlig i gang med karrieren sin, slik tilfellet var for Ella Marie Hætta Isaksen da hun vant fjorårets sesong av NRK-fesjået «Stjernekamp».

Likevel: Tross et imponerende stilistisk vingespenn i sangkonkurransen, sto Tana-sangeren frem som en egenartet og gjenkjennelig artist til slutt. Det samme kan sies om gruppen ISÁK, der vokalisten flankeres av produsent Daniel Eriksen og trommis Aleksander Kostopoulos. Eriksen har tidligere samarbeidet med Alan Walker, mens Kostopoulos har spilt med Mari Boine og Adjagas.

Denne dualiteten lar seg enkelt høre i ISÁKs musikk – på godt og vondt. Mest godt. Hætta Isaksen synger gjennomgående fabelaktig; 20-åringen er utstyrt med en stemme som ikke trenger de store virkemidlene for å berøre, og med den knytter hun sammen de ulike, dels motstridende elementene i uttrykket.   

«Ealán» betyr «jeg lever» på samisk, og albumet er etter sigende tematisk forankret i den samiske kampen for identitet og mot selvforakt. En av flere grunner til å heie på prosjektet, selvsagt, men også musikalsk skinner ISÁK sterkest når de fornyer den samiske musikktradisjonen, som på den svært vakre og kriminelt korte «Máze» og «Mun Lean Dás». Det fungerer også når trioen gir et subtilt slengkyss til UK garage-rytmikk på «Become Like Them».

Det finnes ting å pirke på. «Ealán» skjemmes en smule av forholdsvis generiske engelske tekster, og slurvete feil forekommer. «I can only imagine how long time it must take for you recover» er ikke en gangbar engelsk setning, og låten den stammer fra, «In Comparison», er ikke alene om å oppleves blek sammenlignet med høydepunktene her. Det må være lov å håpe på mer Boine og mindre Walker i monitor neste gang.

BESTE LÅT: «Máze»