MYE BARIS: Demi Lovato omkranset av lettkledde dansere i Oslo Spektrum.
MYE BARIS: Demi Lovato omkranset av lettkledde dansere i Oslo Spektrum. Foto: Frode Hansen

Konsertanmeldelse: Demi Lovato, Oslo Spektrum

MUSIKK

Demi Lovato sjonglerer rollene som kul storesøster, klam selvhjelpstante og klin kokos sanger med autoritet.

Publisert:

På papiret er Demi Lovato en av de minst spennende artistene fra Disney-skolen, som tross alt har fostret genuint eksentriske karakterer som Justin, Britney og Miley.

Sammenlignet med disse er Lovato først og fremst en trygghetssøkende og dreven entertainer – en slags kunstnerisk kombo av Selena Gomez, Christina Aguilera og ekskjæresten Joe Jonas.

En viss manko på «edge» og egenart trenger imidlertid ikke bety all verden. Karisma, oppsyn og stemmeprakt har tatt 25-åringen fra Albuquerque til popens øverste sfærer – kanskje til og med et lite hakk over helter som nevnte Aguilera og Kelly Clarkson, i et større perspektiv.

Det skader heller ikke at hennes siste plateutgivelse «Tell Me You Love Me», som dominerer settlisten akkurat nå, er full av inspirerte popøyeblikk.

I et varmt og svett Oslo ankommer Demi som et friskt pust denne fredagskvelden – og det før hun har begynt å spille. Byens betongkledde storstue – for anledningen befriende alkoholfri – er temperert og behagelig å oppholde seg i, utrolig nok.

Lovato, derimot, skrur opp temperaturen fra øyeblikket hun entrer den nesten stusslig spartanske scenen. Den herlig titulerte åpningslåten «You Don’t Do It For Me Anymore» er en perfekt start på en kveld som skal vise seg å ha en hel del å by på.

«Daddy Issues» starter på en psykologsofa og ender som dansefest. «Cool For The Summer» byr på jenteflørting i grufull, men gøyal rockedrakt. Videoproduksjonen ser dyr ut, i likhet med hvordan den frekke funken i «Sexy Dirty Love» låter.

Mellom låtene hyller Lovato den norske arkitekturen, men også menneskene. Hun fremstår sjarmerende jordnær («I can’t believe I have fans overseas!»), hypp på noe («I’m single!») og alvorlig, som når hun snakker om sin bipolare lidelse og farens død.

Aller best er gospeldunstende «Consentrate», der det hele tas atskillige hakk ned. Herlighet, så fint. Klammest er «Cry Baby», der to dansere «spiller ut» teksten på kleint vis.

Etter et overbevisende, men meget lettbeint strekk med låter der hun er gjestevokalist (best er latinosjarmøren «Echame La Culpa» med Luis Fonsi, mest poengløs er Aguileras «Fall In Line»), går Demi hardt inn for landing med sobre «Warrior» og «Father». Festen avsluttes imidlertid standsmessig med «Sorry Not Sorry» og «Tell Me You Love Me», to av de beste snapshotene av pop-ståa akkurat nå. 

I sum blir det kanskje et påfunn eller en ablegøye for mye for et voksent menneske. Men i kveld var trolig norske 11-14-åringer de heldigste konsertgjengerne i hele verden.

Her kan du lese mer om