SER TILBAKE PÅ TURBULENT LIV: Den folkekjære artisten Ole Paus forteller om et liv preget av mange oppturer og nedturer. I kveld synger artistvennene hans låter i «Hver gang vi møtes» på TV 2. Foto: ROGER NEUMANN

Paus' private drama: Mistet moren som fireåring

Snakket ikke med faren på to år ** Røykte daglig 60 sigaretter ** Levde med polio

Like etter at moren til Ole Paus (66) døde av polio, forlot faren sin lille sønn i flere år. - Jeg husker for mye av det som skjedde på den tiden, sier artisten til VG.

Sofia Storhaug
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
«Hver gang vi møtes» - hjemmeside

I år har den folkekjære visesangeren rørt over én million seere gjennom sine tolkninger av låtene i TV-programmet «Hver gang vi møtes».

I juni lanserer han sitt siste bidrag til fansen, et trippelalbum som oppsummerer karrieren. Dette gir rom for smertefulle tilbakeblikk. For ti år siden døde faren han hadde et noe anstrengt forhold til.

- Det er ikke alltid like staselig å gå tilbake i sitt eget liv. Jeg husker for mye av det som skjedde på den tiden. Det har vært veldig kavete. Rastløsheten har alltid vært en del av meg, og jeg betaler for den nå, sier Paus.

Det startet med at moren, Else Corneliussen, bare ble 35 år gammel.

Var dårlig til beins

- Moren min døde av polio da jeg var fire år. Jeg husker henne ikke. Antagelig fordi jeg var så knyttet til henne. Det er vel slik at det man ikke klarer å håndtere ofte blir fortrengt. Alle som mister foreldrene kjenner jo på savnet. Akkurat da var det synd på meg, men bortsett fra det, hadde jeg en veldig fin barndom, sammen med bestemor og tante.

Ole Paus bar selv preg av den dødelige sykdommen en stund etter morens død.

- Jeg fikk et snev av polio og var dårlig til beins en stund. Men jeg merker ikke noe til det nå, hvilket gjør meg heldig. Det er en forferdelig sykdom, og jeg er heldig som har sluppet billig fra det i voksen alder.

Etter morens bortgang reiste faren, generalmajor Ole Otto Paus til Stockholm. Der ble han borte et par år. De gjenopptok kontakten etter hvert.

- Min far ble veldig deprimert da mor døde. Han trengte nok å komme seg litt vekk. Alt i alt har vi hatt et godt forhold, og jeg var veldig glad i ham, men vi var også veldig ulike på mange områder, som om vi kom fra to ulike verdener.

Grunnet forskjellene kunne far og sønn ofte havne i konflikter.

- Faren min var nok veldig streng mot seg selv. Han var rettskaffen og levde etter intakte æresbegreper. Jeg var veldig flyktig, og det plaget meg en del at jeg aldri kunne innfri de voksnes forventninger. Faren min kunne bli svært forskrekket over ting jeg gjorde.

Sliter med skyldfølelse

- Den verste episoden mellom oss var da jeg ga ut en plate hvor jeg lot en svensk jazzgruppe spille sin versjon av «Ja, vi elsker». For min far - generalen - var dette helt i utakt med hans æresbegreper. Han ble så sint, og jeg har ikke lyst å sitere hva han sa til meg den gangen. Men det gikk to år før vi snakket sammen.

- Hvordan var dette for deg?

- At vi ikke snakket sammen var på en måte helt greit for meg. Jeg hadde en veldig egosentrisk måte å leve på, og jeg har nok vært et sant helvete å leve med. I dag ser jeg ikke tilbake på dette med stolthet. Det å skrive sanger ble en besettelse, og jeg ser nå i ettertid at det tok overhånd. Det er rart med det å bli eldre, skyldfølelsen blir et vemmelig krydder.

- Skyldfølelse?

- Ja. Jeg har skyldfølelse ovenfor folk som sto meg nær og som jeg aldri fikk sagt takk til. Jeg var nok ikke moden nok til å gi tilbake i vennskap og valgte heller å gå mine egne veier. Jeg har aldri ment å vende noen ryggen.

Se Stein Østbøs terningkast for kveldens program

LES OGSÅ: - Det nærmeste jeg kommer grining

RØRTE TIL TÅRER: Ole Paus ble allerede etter første sending av TV-serien «Hver gang vi møtes» stemplet som «tårekongen». Til nå er det han som har lokket frem flest tårer hos de andre deltakerne. Foto: TV 2


I 70-årene flyttet Anita Skorgan inn i hans store leilighet på 300 kvadratmeter, sammen med sin daværende kjæreste, musikeren Georg Keller. Da hadde Paus nettopp sluppet sitt første bidrag til «Paus-posten».

- Jeg levde og bodde sammen med Georg og Anita den tiden jeg var Norges mest utskjelte mann. Anita var med og koret til sangen «Satan Lever». Jeg skrev sangen fordi jeg ble så utrolig provosert da en prest skulle drive djevelutryddelse på en ung jente med nerveproblemer. I andres ører fikk jo sangen en helt annen betydning.

- Etter sangen satte jeg rekord i hatbrev. Det var sikkert 42 kilo som endte opp i postkassen min. Mange folk ringte meg på natten, spesielt fra Vestlandet og ba om min død. Anitas foreldre var nok litt betenkte da. Men vi bevarte det gode vennskapet, og jeg er veldig glad i henne. Hun har vært min venn gjennom 40 år.

VGTV: Her rører Anita Skorgan ole Paus nesten til tårer

Paus er varm i sin omtale av den populære artisten.

- Anita er en fantastisk flott dame, hun er et helstøpt kvinnemenneske, med masse følelser.

- Var det noe romantisk mellom dere?

- Haha. Nei du. Overhodet ikke. Det er kanskje derfor vi har vært venner så lenge, fordi vi aldri har vært kjærester. Vennskap er en undervurdert omgangsform mellom mennesker.

Sangeren er ikke bare kjent for sine kontroversielle tekster, men også sin rebelske periode - og sin karakteristiske stemme. Paus legger ikke skjul på sin tidligere forkjærlighet for konjakk og sigaretter.

- Som røyker var jeg nok blant de flinkeste. Jeg røykte kanskje 60-70 røyk om dagen, og i dag kan man vel kalle det min generasjons dumhet. Jeg visste jo ikke hvor skadelig det var den gang.

TO GODE VENNER: Da Anita Skorgan flyttet inn med visesangeren på 70-tallet gikk det ikke lang tid før de ble gode venner. - Hun har vært min venn gjennom 40 år, forteller han. Her under innspillingen av «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2

- Hjertelig alkoholforhold

Før folkesangeren ble introdusert for alkoholens fristelser var stemmen klokkeklar.

- Da jeg var liten hadde jeg en veldig klar og fin stemme. I dag er den nok preget av lite søvn, mye røyk, kaffe og drikke. Jeg kan vel si at jeg hadde et hjertelig og godt forhold til alkoholen, og det var perioder av livet hvor jeg drakk litt mye. Jeg drikker fortsatt, men ikke i samme mengder. For 8-9 år siden sluttet jeg også å røyke.

Paus har alltid sett på seg selv som troende.

- Jeg har alltid vært religiøs. Der har jeg nok kanskje blitt litt misforstått. Jeg har en tro og har alltid hatt den. Det er en underlig norsk fordom at kristne skal være så lydige. Jesus var jo veldig ulydig.

- Hva ble vendepunktet?

- Min tidligere samboer Henny Moan åpnet døren til en helt ny verden for meg. Der jeg hadde følt skyld ble noe jeg plutselig kunne være stolt over. Det å bo sammen med noen, og det å få barn.

Sangeren vil helst ikke si noe mer om sine tidligere ekteskap og barn, men forteller at han trives i farsrollen.

- Barna betyr alt for meg, og det er viktig for meg å ta dem på alvor. Jeg er nok ikke like leken som kanskje andre foreldre er. Samtidig er det er bra for barna å møte voksne. Det er så dumt når foreldre gjør seg dummere enn de er. Jeg prøver å være til stede for dem hele tiden, for jeg er grenseløst glad i dem, men man må også sette grenser.

- På hvilken måte har barna forandret deg?

- I dag forstår jeg ting på en annen måte og er ikke lenger like rastløs. Jeg blir heller ikke sint på samme måte, men mer fortvilet. Livet har vært sjenerøst med meg, og jeg har ikke mye å klage over.

22. juli fant hele den norske nasjonen sammen med kongehuset trøst i Paus låt «Mitt lille land» hvilket gjorde folkesangeren svært beveget.

I 2002 skrev han boken «Kjære kongen» som var en tynn satire om kongefamilien. Boken vakte oppsikt i mange medier, og i dag går han tilbake på mye av det som ble skrevet den gang.

- Jeg fikk et nytt verdisyn da jeg fikk se monarkiets rolle etter 22. juli. De inviterte meg på operataket for å spille en av låtene mine, og jeg synes det var utrolig sjenerøst at de ville ha meg med min kråkestemmen og min historie til å opptre for dem.

- Hva sa du til dem?

- Jeg sa unnskyld. Det er fint å si unnskyld, og at folk til gjengjeld er så rause at de kan ta det imot.

FLERE NYHETER PÅ RAMPELYS

FØLG RAMPELYS PÅ FACEBOOK

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder