SLAKT: - Innenfor kirkerommet kan det godt tenkes at Sissel Kyrkjebøs julesanger fortsatt evner å bevege sjelen. Utenfor har tiden for lengst løpt fra dette uttrykket, skriver VGs anmelder. Foto: Kristin Saastad/Sesong 1

Plateanmeldelse: Sissel – «Reflections III: Christmas»: Tannløs julefred

Sesongens minst nødvendige plateutgivelse kom tidlig i år.

VG:s terninger viser 2 prikker

God julemusikk kan komme i så mange slags former – fra døsig croonerjazz, sakral korsang og nakne viser til struttende soul og brutal punkrock. Fellesnevneren er tilstedeværelse, enten den er jordet i skepsis eller entusiasme overfor den intense høytiden.

les også

Magne Furuholmen – «White XMas Lies»: Bare hvite løgner under treet

Dette burde muligens noen fortalt Sissel Kyrkjebø. Røsten fra Bergen fylte 50 år i sommer, og som en del av feiringen gir hun ut en låt i uken frem til mai 2020.

Om de seks julesangene som utgjør «Reflections III: Christmas» regnes som en del av dette 50 låter store prosjektet, vites ikke. Her er uansett minimalt å hente, annet enn usedvanlig late og forglemmelige taffelversjoner av mer eller mindre julete svisker, fra «Let It Snow» til «When You Wish Upon A Star».

les også

Sissel Kyrkjebø (45) har vært kjendis siden hun var 16: - Greit å ikke bli gjenkjent på gaten

Formatet er nedstrippet og pianodrevet, mens Sissels stemme trekkes mot musikalsjangerens teknikk og fraseringer – i den grad at dette heller ikke er optimal bakgrunnsmusikk. At hun fortsatt synger kraftfullt og rent er selvsagt fint, både for sangeren selv og hennes julepublikum, men hun lykkes i liten grad å nå inn til nerven av disse numrene og slik gjøre dem til sine egne.

les også

Plateanmeldelse: Michael Kiwanuka – «Kiwanuka»: Mild kjempe flekser muskler

De minst mislykkede øyeblikkene på «Reflections III» lener seg mot gospel («If I Can Help Somebody») og jazz («Make Me A Present of You») – melodier som tvinger Sissel til å riste av seg noe av den vokale stivheten og gripe etter et slags nærvær. Stilt opp mot de mektige versjonene til henholdsvis Mahalia Jackson og Dinah Washington faller de imidlertid paddeflatt.

les også

Albumanmeldelse Frida Ånnevik «Andre sanger»: Tolkningsfeber

Et langt større feiltrinn er den anspente og distanserte versjonen av Joni Mitchells ømt mesterlige «River», som konkurrerer med Morrissey-tapningen av «Don’t Interrupt The Sorrow» av samme artist som årets cover-mageplask. Ikke minst når Frida Ånnevik ga ut en definitiv, norskspråklig versjon («Elv») med dirrende poetisk nerve for kun få måneder siden.

Innenfor kirkerommet kan det godt tenkes at Sissel Kyrkjebøs julesanger fortsatt evner å bevege sjelen. Utenfor har tiden for lengst løpt fra dette uttrykket.

BESTE LÅT: «If I Can Help Somebody»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder