Konsertanmeldelse: OnklP & De Fjerne Slektningene

God stemning. Men OnklP kan virkelig ikke synge.

Artikkelen er over fire år gammel

KONSERT: OnklP

STED: Dødens Dal, UKA, Trondheim

PUBLIKUM: ca. 4500

AKTUELT ALBUM: «Slekta III»

VG:s terninger viser 4 prikker

Om man noensinne var i tvil om at OnklP er en beinhard kremmer: De som gikk fra konserten i Dødens Dal (eller så den som livestream på VGTV) uten å ha fått med seg at OnklP og slekta har gitt ut nytt album i dag, må være relativt tungnemme.

P nevner det så mange ganger, at han til slutt gjør det til et poeng i seg selv: «Yo, som jeg har sagt det mange ganger nå. Vi feirer den nye skiva, vi feirer livet, vi feirer denne festen oppe i Dødens dal.»

Les også: Gir ut narkolåt på sjokkplate

Selvsagt var det fest. P-fest, faktisk. Tidligere på kvelden har både Store P og Admiral P spilt. Samtlige introdusert av Tande P. Som introduserer OnklP (han glemmer å nevne bandet) som «rosinen i pølsa».

Denne rosinen viser seg å være en litt avdempet sådann. De tre første låtene er fra dagsferske «Slekta III», og selv om publikum åpenbart har fått med seg sjokklanseringen, virker det som om de primært prøver å ta til seg at det faktisk eksisterer ni nye låter.

Det kan virke som om det også gjelder bandet.

Og ikke minst hovedpersonen.

Han jobber under solhatten sin. Prøver å få folk til å gi alt de har. Det er ikke så mye, før på «Myk landing» – den første «gamle» låten. Onkelen fyrer hettejakken og klarer endelig å få folk til å «lag litt lyd for dere selv a».

Husker du? OnklP gikk i Jokke-fella

Jaa9 introduseres på «Noia» (som jo egentlig er en Jaa9 & OnklP-låt.) I RBK-bortedrakt og slektacaps.

Onkl tar ordet igjen: «Okai. Så det er god stemning på den nye skiva vår eller? Slekta III? Denne er jeg psychonervøs for å spille. Er dere klar for den motherfuckers eller?»

Og så prøver de seg på «Berlin».

Prøver.

FORBEREDELSER: OnklP & De Fjerne Slektningene under øving kvelden før konserten i Trondheim. Foto: THERESE ALICE SANNE Foto: ,

Arrangementet er råere live. Vokalen sitter måtelig bra. Helt til refrenget. Fra der av kollapser alt. Men, det skal han ha: Gestikuleringene, håndbevegelsene, showmanshipfaktene er perfekte.

CroonerP leverer. Men grøssemeg så surt.

Det er ganske ille, selv til en verdenspremiere å være.

Les også: – Folk venter bare på at jeg skal drite meg ut igjen

AdmiralP ropes inn, men klarer ikke å redde «Se deg gå» fra å bli noe annet enn takras-reggae. Det er ekstremt surt. Og admiralen slipper nesten ikke til.

Tilsvarende på «Et vakkert liv», som sjarmerende nok har fått linja «Er i Trondheim igjen, og det føles normalt» i stedet for «Jeg har driti meg ut, og det føles normalt».

Jeg tror det var ment som et kompliment. Det virker i alle fall sånn på publikum.

«Det her er ganske sinnsykt, ass. Har dere sett dere sjøl? Dødens dal ... I kveld er det ikke mye død i denne dalen, ass. Det er jævlig mye live i denne dalen. Vi har ny skive som kom i dag.»

Fikk du med deg? Vant pris for «Styggen på ryggen»

Vokalen sitter på «Narkour», den beste av den nye låtene, der nok en Trondheim-referanse files inn i flyten. Og på fuzzglade «Ender bra» serverer de både konfetti og røde badeballonger av typen Metallica bruker.

Så en voldsom og morsom «Panderosa», en fantastisk «Stor i Japan». De fjerne er verdens beste slektninger. Før den obligatoriske avslutteren «Styggen på ryggen».

Som utrolig nok knirker en del. OnklP virker litt sliten. Ikke at det gjør noe – de foran scenen overdøver de på scenen uansett.

Men det er noe søtt og ironisk over at The Animals' «Good Times» – den med linjen «When I think of all the good times that I’ve wasted» – klinger over anlegget mens scenen forlates.

TOR MARTIN BØE

* Anmeldelsen er basert på livestreamen på VGTV

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder