HÅRFINT FORANDRET: Bildet til høyre er fra sommeren 2007, hvor Thomas Neuwirth sang med gruppen Jetzt Anders! på Regnbueparaden i Wien. Til venstre er Neurwirth som Conchita Wurst på scenen i København. Foto: Franz Gstättner (Fg68at) og AP
HÅRFINT FORANDRET: Bildet til høyre er fra sommeren 2007, hvor Thomas Neuwirth sang med gruppen Jetzt Anders! på Regnbueparaden i Wien. Til venstre er Neurwirth som Conchita Wurst på scenen i København. Foto: Franz Gstättner (Fg68at) og AP

Putins mareritt

MUSIKK

Om ikke Russlands president Vladimir Putin har nok å tenke på fra før, er han nå også nødt til å forholde seg til en ubetydelig dragartist fra Østerrike som kaller seg Conchita Wurst.

Publisert: Oppdatert: 12.05.14 10:19

Fornavnet betyr «lille musling», etternavnet «pølse». Frekt nok har Tom Neuwirth - som han egentlig heter - tatt sitt artistnavn fra to vanlige metaforer for kjønnsorganene til henholdsvis kvinnen og mannen.

Det er neppe noe som beroliger Kreml etter helgens hendelser. Men som begeistrer den europeiske homobevegelsen.

Da Conchita Wurst vant Eurovision Song Contest fikk Russlands president samtidig en fiende han neppe han hadde regnet med - nemlig godt over 100 millioner tv-seere som nå virker mer enn villige til å bidra til en ytterligere forverring av Putins omdømmeproblem.

Den direkte foranledningen til helgens hendelser er vinter-OL i Sotsji i februar. Putins glansbilde av det moderne Russland. Som også inneholdt en del restriksjoner overfor homofile grupperinger, men som Putin forsøkte å blidgjøre ved å løslate den opprørske, homofili-vennlige kunstnertruppen Pussy Riot fra fengsel rett i forkant av vinterlekene.

Det startet der. Pussy Riot turnerer nå verden rundt for å si klart fra om hva de mener om Russlands homopolitikk. For Putin ble Sotsji det motsatte av hva han ønsket, ikke bare fra et homopolitisk synspunkt, men også fra et rent menneskelig. Han fikk verdens medieopinion mot seg, ikke med seg.

Eurovision skal i utgangspunktet være upolitisk, men østblokken klarer aldri å skille det politiske fra underholdningen. Vi fikk eksempler på det også den siste uken før finalen i København. Helt fra prøvene til lørdagens finale ble Tolmachevy-tvillingene - helt uskyldige, stakkars - buet ut som russiske representanter i en konkurranse som omfavner glitter, glamour, glede og fest. Og homofile.

Buingen var først og fremst en støtte til Ukraina - noen gjorde også et nummer av at Ukraina til slutt kom foran Russland - men det mest sentrale er likevel at publikums buing var tilsvarende sterk i Eurovisions presserom da Russland var på scenen.

Som påvirkere for et hundretalls millioner tv-seere og følgere på sosiale medier visste Conchita Wurst selvfølgelig utmerket godt hvilken sjanse han hadde ved å skape oppstandelse (han ligner da vitterlig på klassiske bilder av Jesus, som også var en «Phoenix»¿) i pressen.

Han brukte hele Eurovision-uken på å predike om frihet, likhet og toleranse på en svært nøktern og lite affektert måte i sine mange møter med pressen. Han vant såpass mange nye tilhengere til sin anti-Putin-kamp at han til slutt toppet oddsselskapenes betting, og til slutt vant hele finalen.

Da sto voksne journalister, bloggere og fans gråtende av glede - mens de stilte sine spørsmål - under en pressekonferanse der Conchita var den fødte vinner. Kanskje også leder. Iallfall ble han der og da et homo-ikon med en status og muligheter som kanskje ingen andre har hatt før ham.

Eurovision er kanskje ubetydelig, men en Eurovision-vinner med et budskap kan nå ut til veldig mange. Det er en makt og kollektiv kraft som Putin ikke bør undervurdere. For det er en makt som Conchita Wurst kommer til å bruke. Og det var sterkt å se innflytelsen han hadde på sine omgivelser i dagene før seieren i København.

«Du tråkket meg ned, men jeg skal fly!» heter det standhaftig i teksten til Conchita Wursts «Rise Like A Phoenix».
Fuglen Fønix - han som dør, men reiser seg fra asken. Han som aldri gir seg, han som tør å si direkte til Vladimir Putin på tv at hans bevegelse er «unstopable».

Jo, han ligner på Jesus, men vi skal ikke trekke parallellene for langt. I internasjonal bevissthet startet det med Pussy Riot. Nå har også Herr Wurst meldt seg på for alvor.

Her kan du lese mer om