VG anmeldte låt for låt: Eurovision Song Contest, andre semifinale

I kveld ble de ti siste deltagere plukket til finalen i Tel Aviv lørdag. VGs anmelder vurderte opptredenene fortløpende.

Les også: KEiiNO sang feil – gikk videre

Les dommene fra VGs musikkanmelder Tor Martin Bøe her:

Foto: Sebastian Scheiner/TT NYHETSBYRÅN

1. Armenia

Srbuk- «Walking Out»

3 av 6

Dette skulle egentlig vært Eurovision-åpningen sin, det. «Walking Out» er både hissig og passe taktisk seig. Vokalkraften til Srbuk er ikke like imponerende som i innspilt versjon. Her er det noe varierende volum og tonepresisjon som ikke helt treffer. Kjedelig show med lange støvler, røde lys og triviell pyro. Armenia klarte utrolig nok ikke å komme seg videre fra semifinalen ifjor, og med denne overraskende dårlige prestasjonen kan det by på problemer i år også.

Foto: Sebastian Scheiner/TT NYHETSBYRÅN

2. Irland

Sarah McTernan - «22»

3 av 6

Søtt iskrembar-show der McTernan i det minste synger like bra som på plate. Fremdeles rimelig uinteressant låt. Den tasser avgårde i et forglemmelig og uskyldig arrangement. Det som virkelig gjør den dottete er det trivielle refrenget der «blue» rimer på «you», «deja vu» og selvsagt «22». Teksten er faktisk så elendig at man kan bli usikker på om disse virkelig har engelsk som morsmål.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

3. Moldova

Anna Odobescu - «Stay»

2 av 6

Her er det mesterskap i elendige enderim. Merker at jeg nesten blir opprørt over hvor utrolig treigt og dramatisk dølt dette er. Odobescu har mye kraft i vokalen, uten at det hjelper noe som helst. Dette hvite stoffet de tegner i i bakgrunnen er i alle fall fascinerende håndverk. Låten er det definitivt ikke, trass i en staselig modulering på slutten. Det burde ikke være lov å sende inn noe så banalt til noe som helst. Forsvinn, forsvinn.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

4. Sveits

Luca Hänni - «She Got Me»

4 av 6

Tenk at det kunne komme noe så nydelig enkelt og pop-danselig fra Sveits. Luca Hänni har jobbet med selveste Dieter Bohlen (spør bestemor om Modern Talking). Dette Justin Timberlake-nikket av en popperle prøver å være mye kulere enn fjorårets Kypros-sølv. Skal man henge seg opp i noe så gestikulerer og fraserer han vel mye. «Drop’et» prøver også litt for tungt. Men om det er en låt som er soleklar for finale i dette semifinalerigget så langt, er det denne.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

5. Latvia

Carousel - «That Night»

3 av 6

Veldig søtt med skyhøyt nynnepotensiale og nedslagsfalt fra små barn til aldershjemmet. Fin grønn hatt også, som passer perfekt til lettbent countrypop med First Aid Kit-nikk. Utfordringen er at det egentlig skjer fryktelig lite annet i låten enn de samme akkordskiftene om igjen og om igjen og om igjen. Samtidig kollapser lyrikken i denne «wohohohoho, la-a-ha-ha-ho, where are you, I need you, all night through»-greia. Ikke fordi vokalisten har glemt teksten, men fordi bandet har glemt å skrive den.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

6. Romania

Ester Peony - «On a Sunday»

2 av 6

Elektropop i skjæringspunktet mot topplistene på hvilken som helst strømmetjeneste. Bitene minner om en del andre låter som ligger halvveis bak i minnet. Dessuten fremføres den merkelig skrikende i et liksom-skummelt show med bisarr håndsminke, Dracula-estetikk og de andre obligatoriske Transylvania-referansene. «On A Sunday» prøver å skjule at den egentlig ikke er noe særlig, i et mørkt skurr av sinna elektronikk. Det gjør at den i stedet sleper seg avgårde som en, eh, døende vampyr.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

7. Danmark

Leonora - «Love Is Forever»

4 av 6

Dette er nydelig søtt, vanvittig naivt i sin omfavnelse av kjærligheten som det eneste sanne. Spesielt siden vi er i en konkurranse der politikk ikke skal nevnes, (som det også påpekes i teksten). Sceneshowet er bokstavelig talt like lettbent, der man sitter og dingler med bena fra en stol som kunne gitt samtlige møbelsnekkerier på Sunnmøre gode måneder. Leonora fokuserer på kjærlighetens internasjonale språk, fremført på ulike nasjonale språk. Kanskje ikke så veldig imponerende, men melodien er imponerende effektiv i sin enerverende banalitet. Noen ganger trenger man ikke mer enn det.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

8. Sverige

John Lundvik - «Too Late for Love»

3 av 6

«Er det for sent å prøve seg», spør John Lundvik. «Svar meg da! Hør på meg. Jeg har med meg et lite gospelkor som spør sammen med meg.» Utvilsomt årets mest behagelige og minst oppfinnsomme låt. Han fremfører den som om han virkelig tror på dette. Sceneshowet må være det mest fantasiløse svenskene har kommet med på lang tid. Her er det ingen gøyal animert figur eller noen stilige skritt, bare en traust foss av søvnig gult lys. Selv når firemannskoret entrer på slutten føles ikke dette like intenst som det er ment.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

9. Østerrike

Pænda - «Limits»

4 av 6

Skjørt, og framført med store «FORSIKTIG. KAN KNUSES»-advarsler på både stemmebånd, arrangement og scenelys. Dette er en nydelig sak på «plate». Pænda klarer ikke helt å overføre det lavmælte og intime til Expo Tel Aviv, men det skal sannelig vise seg at hun prøver. Låten er kanskje for stillestående til at et feststemt publikum trekker den med videre, men det er i alle fall et pusterom oppi alt det andre ståket.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

10. Kroatia

Roko - «The Dream»

1 av 6

Roko Blažević har en fantastisk stemme og en fantastisk dårlig låt. Og han har digitale englevinger der han vaser rundt i et lavalandskap som minner mer om helvete. Betyr dette at han er en fallen engel? Eller var det bare en drøm? Uansett er dette et veritabelt mareritt som kommer til å jage oss i årevis framover. Noe av det mest håpløse i konkurransen på flere år. Dersom denne går videre til finalen er det noe alvorlig galt med både ørene og øynene til hele kontinentet.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

11. Malta

Michela - «Chameleon»

4 av 6

Malta leverer endelig den gøyale og tøysete danselåten de har prøvd å lage flere ganger. Det viser seg at det kan være lurt å aldri gi opp. Ikke helt perfekt denne gangen heller. Michela treffer til tider bare hver fjerde tone til tider. Teksten er hysterisk meningsløs. Og droppet er ikke helt der oppe med de største – egentlig høres det ut som det er fra en helt annen låt. Samma det. Her er det masse nydelig, bevisst dustete middelhavskompetanse.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

12. Litauen

Jurijus Veklenko - «Run With The Lions»

2 av 6

Her er det mye følelser. Mye. Følelser. Veklenko synger som om noen har prøvd å fortelle ham hva intensitet er gjennom et overdimensjonert excelark. Resultatet er tilsvarende kalkulert kjølig. Låten er så seig at selv ikke et sultent kattedyr ville klart å bite den i seg. Løver er ganske grasiøse, selv om de når maks løpshastighet på 80 km/t. Det er vel så langt fra tempoet og resultatet her man kan komme.

Foto: Sebastian Scheiner/TT NYHETSBYRÅN

13. Russland

Sergej Lazarev - «Scream»

3 av 6

Russland er himla gode på både sceneshow og obligatorisk stemmegivning fra venner og kjente i nabolandene.«Scream» bygger seg sterkt og godt opp, det skal russerne ha. Og speiltriksingen er ganske stilig. Dusjkabinettet også. Og for en vokalist han er. Men helt seriøst: Dette er nok en voldsom og intetsigende ballade der vokalisten holder tonen bra, men klarer knapt 1/3 av Morten Harkets «meeee» på «The Sun Always Shines on TV» (som noen sekunder av overgangen her minner om, med ikke så mye godvilje). Selvsagt kommer den til å gå høyt i både denne semifinalen og finalen uansett.

Foto: RONEN ZVULUN/X90084

14. Albania

Jonida Maliqi - «Ktheju tokës»

2 av 6

Egentlig en av de mest originale av årets låter. Både i budskap og fremføring. Dessuten er det sterkt av Albania å insitere på å synge på morsmålet. Et eksempel som gjerne kunne blitt fulgt av flere. Hvorfor hun står oppi noe som ligner på Saurons Øye i «Ringenes herre» klarer jeg derimot ikke helt å finne forklaringen på. Og låten surrer seg etterhvert inn i en blanding av elektronisk seig techno og et etnisk vindmaskinlandskap, der man egentlig ikke klarer å huske annet enn fæle vræl.

Foto: Henrik Montgomery/TT/TT NYHETSBYRÅN

15. Norge

KEiiNO - «Spirit in the Sky»

3 av 6

Joda, refrenget er fremdeles godt og solid. Ingen av delene i seg selv er dårlige, men det er måten det er satt sammen på som fremdeles virker klønete og litt ufokusert. Og her sliter to av tre med fremføringen. Sceneshowet har tatt seg greit opp siden Oslo Spektrum. Teksten er bare tull om å løpe med demoner og ånder i himmelen, og dette banale eurotrashdiscoriffet føles etterhvert fryktelig oppbrukt. Fred Buljo, som joiker, er fremdeles det aller beste. Egentlig vil jeg si at hele låten hviler på ham. Dessuten – basert på stemningen i salen er dette allerede årets vinner.

Foto: Henrik Montgomery/TT/TT NYHETSBYRÅN

16. Nederland

Duncan Laurence - «Arcade»

4 av 6

Nederland sender en favoritt som har brukt hele oppveksten på å konsumere Coldplay-plater. Det mestrer Laurence så perfekt at Chris Martin kan ta fri resten av yrkeslivet om han vil. Det handler mye om å tape og vinne, og om ikke å være på den tapende siden. Låten er fin og vâr. Pianoet er rolig og sart. Og som antydet – strålende fremført. Men dette klarer ikke å bli den berg- og dalbanen man vil komme seg ut av i bridge’n. Går nok fint uansett.

Foto: Henrik Montgomery/TT/TT NYHETSBYRÅN

17. Nord-Makedonia

Tamara Todevska - «Proud»

3 av 6

Nok en deltaker som har vært med før, slik også blant annet Russland driver artist-gjenbruk. Todevskas andre finalebidrag har et godt og tydelig budskap om å være stolt av seg selv for den man er. Det ville jeg også ha tviholdt på med denne låten. Den er ikke videre imponerende, selv om hun har alle de vokale kvalitetene som hadde løftet flere av de andre søvndyssende og substansløse balladene her. Dessverre leverer «Proud» absolutt bare på sistnevnte. Slik idealisme vinner man dessverrre ikke noe som helst med.

Foto: Henrik Montgomery/TT/TT NYHETSBYRÅN

18. Aserbajdsjan

Chingiz - «Truth»

3 av 6

Endelig litt tempo igjen. Chingiz heter egentlig Çingiz Mustafayev. Han bringer mørkmystisk elektronika, med passe skumle trommer og et mer enn ålreit falsettrefreng. Dessuten et passende elektronisk operasjonsshow med en slags kirugisk presisjon som kler helheten. Teksten på refrenget har dessuten potensiale til å bli en festlig apropossak når man skal be noen om å klappe igjen. Uansett hvilken setting. Sannheten er bare at alt annet i låten er forglemmelig anonymt – og bør holdes kjeft om.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder