SISTE HVILE: Her bæres kisten med Morten Mølster ut av St. Petri-kirken i Stavanger etter bisettelsen tirsdag. Morten Abel er nummer sju fra høyre. Foto: Erik Holsvik/RA
SISTE HVILE: Her bæres kisten med Morten Mølster ut av St. Petri-kirken i Stavanger etter bisettelsen tirsdag. Morten Abel er nummer sju fra høyre. Foto: Erik Holsvik/RA

Venner og familie tok farvel med Morten Mølster

Les Morten Abels minneord om bestevennen

MUSIKK

Morten Abel var med og bar kisten da The September When-gitarist Morten Mølster ble stedt til hvile tirsdag.

Publisert:

Mølster døde brått mandag 14. januar, bare 50 år gammel.

Les mer på VG+: Jeg er i sjokk

Musikeren - best kjent som gitarist i The September When - ble fulgt til graven tirsdag av en fullsatt St. Petri-kirke i Stavanger.

- Morten maktet å være nyskapende og forenende. Han satte dype spor. Det er utrolig mange som er takknemlige for Morten og det han betydde, sa prest Trond Hardeng i sin minnetale, ifølge RA.

Bildespesial: Morten Mølster

Morten Abel har skrevet et minneord om bestevennen, og VG har fått tillatelse til å gjengi minneordet i sin helhet.

For god for denne jord.

Morten entret musikkscenen i Stavanger mot slutten av 80-tallet med bandet Romantic Noise. Med sitt flagrende, lange lyse hår og med stor selvsikkerhet gjorde han inntrykk på byens musikkentusiaster. Mye på grunn av sin innovative gitarspillestil, inspirert av tidens engelske trend. Av band som Joy Division, Simple Minds, men også av jazzartister, som Miles Davis, John Coltrane og Bill Frisell.

Han hadde en sterk innvirkning på The September When da han begynte i 1990, og bandet fikk plutselig mer selvtillit og en skarpere, mer moderne profil.

I lange perioder snakket vi hver dag på telefonen om musikk, ofte en time, noen ganger lengre.Det var så mye å ta fatt på, og Morten visste så mye om så mye. Utrolig kunnskapstørst og utrolig pratsom. Han var en stor læremester, og han satt inne med imponerende kunnskap om musikk, klassisk, jazz, mat, vin og sport - som hvem vant EM på skøyter i 1969? Slike ting visste han.

Vi så opp til Morten. Han var imponerende på så mange måter. Han var mer enn en venn. Han var en ekte bror. Alltid til stede, alltid villig til å stille opp, og alltid veldig, veldig snill og god, tvers igjennom. For god for denne jord?

Han hadde som sagt et klokt hode. Han elsket kunnskap, og han elsket å lære fra seg. Det kom også August, Bendik og Ella til gode. En far som brukte all sin tid på barna og familien, og som visste hvor viktig det er med skole, fordi han selv var en flink elev.

Morten var særdeles klok. Han hadde den misunnelsesverdige evnen til å huske alt han leste og kunne, på en ofte småirriterende måte, alltid mer enn deg - nesten uansett hvilket emne som var oppe til diskusjon.

Ikke alt var like strukturert, selvsagt. Utallige ganger har vi sittet i taxi på tomgang i halv sjutiden på morgenen, og sett «Morrien» gå rundt på kjøkkenet i underbuksa, som om fly og tiden selv ventet på ham. Men han var verdt ventingen, da han omsider kom ut. Carrot in hand. Topp stemning.

Morten var ingen thrillseeker, han utfordret ikke skjebnen, til det var han altfor glad i livet. Han var fornøyd med så lite, og det var de små nære ting som gjorde ham lykkelig: Samværet med Trude, familie og venner, spille gitar med veldig forskjellige mennesker og fra forskjellige musikalske retninger. Han elsket å lage mat og var en utmerket, tålmodig kokk, som vi ofte hadde stor glede av. Oksehalesuppe som hadde stått og kokt i to dager, chili con carne med pulverkaffe og cola. Innovativ. Søkende. Lærevillig.

Han så fram til «den fysste ølå» på fredagskvelden. Da kunne han sette i gang med matlagingen sammen med Trude. Han var en lykkelig mann i et lykkelig hus. Lykke kommer ikke rekende, den må jobbes for, og det visste Morten.

Han hadde en fantastisk humor, utviklet gjennom mange år på turné, men også gjennom observasjoner og kunnskap. Han var, og ville, være glad. Det er så befriende herlig å le høyt og mye. Bevare den delen av barnet i seg. Det skulle så lite til i Mortens nærvær.

Han hadde en kraft som gjorde at han alltid ble et midtpunkt i rommet. En voldsom utstråling og en positiv energi som var veldig tydelig. Han var ikke den stille typen, man kom ikke rundt ham, men måtte via ham, fordi han bare var veldig interessant og morsom å snakke med.

Etter noen fantastisk spennende år med The September When, roet det seg noe ned, og nærmiljøet ble etterhvert til kretsen rundt Rogalandsgata hos Noer Mølsters. Her er det stor trafikk og stor gjestfrihet. Utallige selskaper, vorspiel og nachspiel, jule - og nyttårsfester med allsang og stor stemning, og utallige venner fra fjern og nær. Alle kretset rundt denne skikkelsen, som vi alle elsket så uendelig mye. Vi satt på trappehella, eller på Hommersåk i milde sommernetter, spilte gitar, drakk vin, og var så glad i livet og hverandre.

Vi savner deg, Morten, og kommer til å savne deg hver dag, resten av vår tid. Ingen kan fylle plassen din. Vi hadde så mange planer, musikalske prosjekter, reise og ferie, så mange kvelder igjen, så mange klassiske konserter å gå på. Vi var bare halvveis i livet.

Vi gråter mye nå, men ditt minne vil for alltid gjøre oss glad.

Kjære Morten, hvor er du?

Morten Abel