GLIMT AV STORHET: Pink Floyd-gitarist David Gilmour byr på mye fint og litt flott på sitt nye soloalbum. Foto: SONY Foto: ,

Plateanmeldelse: David Gilmour – «Rattle That Lock»

Dagen lang med David; en eldre herre inviterer deg med hjem.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

ALBUM: ROCK

David Gilmour

«Rattle That Lock»

(Columbia/Sony)

4 av 6

Ah, David «Dave» Gilmour (69). Alltid en god nummer to.

Når gitaristen omsider får somlet seg til å lage et «konseptalbum» han også, har hans beste fiende Roger Waters selvsagt vært der allerede.

Konseptet? Hmm, en dag i Davids liv, visstnok. Fra når den spreke og morgenfriske 69-åringen står opp om morgenen («5 A.M.»), mildt optimistisk, via formiddagen på husbåten, til kvelden blir mørk og den muligens rødvinsmarinerte Gilmour har tid og stillhet nok til å tenke vemodige tanker og generelt frykte døden.

Foto: ,

Den stoiske tristessen er hele tiden rett rundt hjørnet, slik den har vært gjennom hele den tilknappede britens liv.

Sjekk: Anmeldelse av Pink Floyd – «The Endless River»

Men Waters, ja. Hans «The Pros And Cons Of Hitch Hiking» (1984), tidenes mest desperate album om mannlig midtlivskrise, brukte også dette «kronologiske» trikset – da om en drøm; halvt våt, helt mareritt. (Låtene het «4:30 AM», «4:56 AM» – ja, du skjønner).

Og der Waters’ foretagender alltid har vært forbilledlig forståelige, synes Gilmours konsept å være noe han og kona Polly Samson, som skriver brorparten av tekstene for sin fåmælte mann, fant på i ettertid. Det er i alle fall særdeles løst.

(Nå glemmer vi rent at Kate Bush, som en gang i tiden var Gilmours protesjé, gjorde denne «24 timer i livet»-greia på andre halvdel av fantastiske «Aerial» i 2005).

Les også: Pink Floyd-legende sammenligner Israel med Nazi-Tyskland

Nok om det – ingen kommer til en David Gilmour-plate for å nyte Samsons velmenende, men banale ord. Hvordan låter det?

SAMARBEIDER: David Gilmour og kona Polly Samson, her avbildet i 2007. Foto: GETTY Foto: ,

Godt. Det må jeg si. Selv om det bare blir fantastisk én og en halv gang.

Tapetmusikkinstrumentalen som innleder, «5 A.M.», høres ut som et utdrag fra tidlig i Dire Straits’ «Telegraph Road». Tittelkuttet som følger er en utypisk soulrocker. Gilmour har et stort kor i ryggen, og synger den med sin «nye», mer patinerte stemme (som passer ham utmerket). Den lander et sted mellom Chris Rea og The Alan Parsons Project. Åttitalls-AOR.

Husker du? Syd Barrett er død

Han senker skuldrene i den vemodige valsen «Faces Of Stone», som kommer med et fint franskklingende blåserarrangement og en higende gitarsolo som smaker av «Comfortably Numb».

«A Boat Lies Waiting», ifølge forhåndsreklamen en elegi for den avdøde Pink Floyd-kumpanen Richard Wright, er platens ypperste fire minutter og femogtredve sekunder. Den begynner som et ambientstykke. En staselig pianofigur, spilt av Roger Eno, introduseres. Sangen ruller bedagelig, som en elv. Gilmour, hvis sølvguttrøst er tilbake for anledningen, korer med Davis Crosby og Graham Nash. Det er over all forventning flott.

Les også: Pink Floyd-keyboardist er død

«Dancing Right In Front Of Me» blir vag, trass i jazzpianomellomspillet. «In Any Tongue» er Den Store Balladen, med antikrigstekst og overdådige strykere, samt kveldens andre og siste «Comfortably Numb».

Verden kan aldri få nok av den soloen, og den er hans – så hvorfor ikke? Baktung melodi, dog.

Sjekk: David Gilmour på VG-lista

«Beauty» er lite annet enn en døsig funky groove, med fet, illevarslende slidegitar à la «One Of These Days» på toppen. Mer enn tilstrekkelig, med andre ord, og høydepunkt nummer to. Den, og i noe mindre grad «Today» (som er for glad), minner oss om at Pink Floyd i sin tid kunne spille hvit, nevrotisk funk lenge før Talking Heads tok patent på begrepet.

Sjekk: Pink Floyd på VG-lista

«The Girl In The Yellow Dress», en cocktailjazz-pastisj med tullete tekst, forblir albumets minst vellykkede sjangereksperiment. «And Then …», nok et pent instrumentalstykke, munner ut i knitring fra peisen.

Alle var enige om at det hadde vært en ganske fin dag.

BESTE LÅT: «A Boat Lies Waiting»

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder