VG anmelder Melodi Grand Prix 2017

MUSIKK

Se hva VGs anmelder mener om Melodi Grand Prix-finalen i Oslo Spektrum.

Publisert: Oppdatert: 11.03.17 23:56

Lørdag kjempet ti deltagere om å bli Norges bidrag til Eurovision-finalen i Kiev den 13. mai.

Det var Kåre Magnus Bergh og Line Elvsåshagen som var programledere for lørdagens Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum, som var den 55. i rekken.

VG har allerede anmeldt låtene da de ble offentliggjort i februar, men lørdag kveld telte også selve showet inn i anmeldelsen.

Det var JOWST og låten «Grab The Moment» som til slutt tok seieren. De slo slo Åge Sten Nilsens band Ammunition på tampen av nedtellingen.

Bak navnet JOWST står Joakim With Steen. Han har med seg vokalist Aleksander Walmann, som i 2012 fikk andreplass i TV 2-konkurransen «The Voice».

Les mer om seieren: JOWST var favoritten til både seerne og den internasjonale juryen

Her er VGs anmeldelse av de ti finalelåtene:

Melodi 1: Ulrikke Brandstorp med «Places»

Dette er fremdeles en tidsriktig og smygende godbit som bygger seg naturlig opp mot et svært refreng, blandingen av R&B og EDM er som snytt ut av Rihannas nese. Men refrenget er muligens mer rettet mot hitlister enn direkte mot Eurovision-seire, hvilket også sceneopptredenen peker mot.

Les også: Tregt billettsalg: Melodi Grand Prix knust av «lillebror»

Melodi 2: Jenny Augusta med «I Go Where You Go»

Dolly Parton i rødt? Åpningen er dessverre for svak, selv om Parton-kvalitetene i stemmen kommer kjapt til sin rett. Selve låten er egentlig ikke så mye mer enn uendelige repetisjoner av tittelen; fengende nok, men også irriterende når det ditto samme feletemaet kommer inn annethvert sekund. Sorry.

Melodi 3: Rune Rudberg Band med «Run Run Away»

Det blir ikke mer jovialt enn dette, men samtidig er denne låten skapt for treplattinger på norske campingplasser nå i sommer. Der er den også perfekt! Tross svarte engler – trolig en Rubdberg’sk karrieremetafor – blir frekkheten fraværende og moduleringen mot slutten av låten klarer aldri å gjøre det en modulering skal; heve den. Snillisme i dansekøntri-drakt, dette.

Les også: Kristian Valens vannshow skaper Melodi Grand Prix-trøbbel

Melodi 4: JOWST med «Grab The Moment»

Dette er fløyel! Gyngende fløyelsputer i moderne puls, og det er jo dette vi nordmenn eksporterer mest av akkurat nå; mjuk mjuk EDM med en god vokalist til. Men tar det for lang tid før killer-refrenget? For refrenget sitter langt sterkere fra scenen enn fra presentasjonsvideoen som tidligere har vært kjent. Den internasjonale juryen vil nok vise tommel opp for denne – litt mer usikker på det norske folk.

Melodi 5: Kristian Valen med «You & I»

Er vi ironisk, eller er vi ikke? Skjelvende og usikker i stemmen, hvorfor sitter ikke Valen ved pianoet i stedet? Kristian klamrer seg rundt mikrofonstativet som om det var hans siste pust her i livet. Her regner det ikke nok på scenen – som for øvrig er en kopi av fjorårets ballettdanserinne bak Agnete Johnsen – til at oppmerksomheten kommer unna Valens eksplisitte nervøsitet. Dette kan han bedre. I kveld ga han dessverre ikke sin nydelige ballade sitt aller beste.

Melodi 6: In Fusion med «Nothing Ever Knocked Us Over»

For meg er dette et surt og masete nummer som blir overkjørt av østeuropeere i en eventuell semifinale i Kiev i mai. Og disse landene kommer ikke til å forstå noe som helst når russerytmene rykker inn og påkaller helt andre blålys enn de som sveiper over scenen. Passer perfekt inn i kveldens Star Wars-konsept, men Darth Vader fra Jotunheimen; han kommer pinadø ikke til Ukraina i vår.

Melodi 7: Amina Sewali med «Mesterverk»

Takk for det eneste norske bidraget, Amina! Men hvem er du; sanger, danser eller skuespiller? Mest det siste, og tekstens budskap taper for alle de ytre effektene her. Låta er mer kraftfull enn den første gangen vi stiftet bekjentskap med den, og dramaturgien i opptredenen er både rørende, sterk og varm. Men det er dessverre ikke teaterdrama Europa er ute etter i mai.

Sett denne?: Laber interesse for Melodi Grand Prix-låtene

Melodi 8: Åge Sten Nilsen og bandet Ammunition med «Wrecking Crew»

Don’t bore us, get to the chorus! Glam tar Per Gessles ord alvorlig og kommer oss rett i trynet, live-proff som han og bandet er. Derfor tar Glam refrenget som intro, ikke som en gjemt perle altfor langt ute i sangen. Denne retro-låten med tung Def Leppard og Thin Lizzy-slagside er tidsmessig ute så det holder, men likevel klassisk. Glam veiver med mikrofonen som sist gang han var i Ukraina – i 2005 – men da var skjerfet rundt oransje i tråd med revolusjonen. I kveld var det svart. Det var definitivt ikke Glamunnitions opptreden i kveld.

Melodi 9: Elin & The Woods med «First Step In Faith/Oadjebasvuhtii»

Elin har et helt fantastisk refreng, der du ikke helt vet om du blir hypnotisert til søvn eller ekstase. Men trolig kunne refrenget gå i det uendelige for noen. Versene er dessverre svakere og mer saktegående, en stoppeffekt som en Melodi Grand Prix-låt ikke har tid til å inneholde. Men samisk suggesjon skal vi aldri undervurdere, selv om det gikk skjevt i fjor.

Melodi 10: Ella med «Mamma Boy»

Endelig et nummer der det visuelle virkelig forsterker låta – ei låt som i utgangspunktet ikke var av feltets sterkeste. Men Ella – i red light district-påkledning – viser at kvinnedagen gjelder også etter 8.mars med en sterk og selvstendig fremføring av en låt som egentlig hadde vært enda frekkere dersom opphavskvinnen Ida Maria hadde levert den.

Se vinnerintervjuet med JOWST her:

Her kan du lese mer om