REDDET KVELDEN: Vincent Dery (t.v.) og Nicolay Sereba i Envy sørget for formidabel popglede på Nobelkonserten i Oslo Spektrum. Foto: NTB Scanpix

Norsk Nobel-seier

Årets fredspris gikk til arbeid mot kjemiske våpen. Det var ikke all verdens kjemi å spore i hyllestkonserten heller - unntatt da osloguttene i Envy inntok scenen.

Artikkelen er over seks år gammel

VG:s terninger viser 3 prikker

KONSERT: Nobel Peace Prize Concert 2013
STED: Oslo Spektrum
PUBLIKUM: ca. 5000

Kveldens store spenningsmoment var selvfølgelig hva Morrissey kom til å foreta seg, men luften i den ballongen sev sakte ut i stedet for å eksplodere.

Han sa ingenting, gjorde middelalderrocken sin greit - sang en ny låt, en coverlåt og sin siste store hit, som er snart ti år gammel.

Gamle hits er som kjent noe man får rikelig av på Nobelkonserten. I år var intet unntak. Gamle Mary J. Blige-låter, gamle Timbuktu-låter, gamle James Blunt-låter.

SE BILDESPESIAL FRA NOBELKONSERTEN HER!

Sistnevnte er den erketypiske Nobel-artisten: Hadde en diger slager for åtte år siden, og har en ny plate å promotere. Så da spiller han den gamle hiten («You're Beautiful») og singelen fra det nye albumet («Bonfire Heart»).

Det er dvaskt og følerisk, og Claire Danes' forsøk på å legitimere Blunts tilstedeværelse med hans militærbakgrunn er kveldens første genuint kleine øyeblikk.

GJORDE LITE UT AV SEG: Morrissey nøyde seg med å være artist, ikke provokatør, på Nobelkonserten. Foto: NTB Scanpix


Enda kleinere blir det når briten dukker opp for annen gang, for å skape andektig stemning med den ikke spesielt utholdelige «antikrigssangen» «No Bravery», alene ved pianoet.

Kveldens unge britiske innslag, Jake Bugg (19), legger på sin side inn en solid søknad om å bli en ny James Blunt, for hva dét er verdt.

Da er det mer grunn til å applaudere konsertens aller yngste, svenske Zara Larsson (15), som åpner ballet i fin dramatisk stil med den Rihanna-inspirerte strykerballaden «Uncover».

VGTV: Se fra åpningen av Nobel-konserten

Som alltid er Nobelkonserten en oppvisning i hummer og kanari. I sistnevnte kategori stiller svenske Timbuktu, først med den evinnelige «Alla vill till himmelen men ingen vill dö», før han får med seg Vinni på den gampete ikke-slageren «Let The Monkey Out».

Man tar seg i å savne sommerfuglsangen; den kom i det minste for under to år siden. «I don't know why», som de synger mot slutten der.

SANG FINALENUMMERET: Mary J. Blige viser at hun vet hvilket tall det dreier seg om i U2-coverlåten «One». Foto: NTB Scanpix


Når kvoten for utdatert ræl definitivt er oppbrukt skjer det noe smått magisk. Nobel treffer spikeren på hodet når årets ikke-vestlige innslag er syriske Omar Souleyman, som ikke bare kommer fra landet der fredsprisvinneren har mest å gjøre nå om dagen - hans ljomende, herlig syntetiske dabke-musikk er også midt i crossoversvevet akkurat nå.

Kveldens største opptur kommer likevel hånd i hånd med patriotisme, i form av hovedstadens egne Envy.

Nicolay Sereba og Vincent Dery har i år har vist seg så kapable på finpolert urban pop at de passer inn hvor som helst. Også her, hvor de skaper genuint Spektrum-kok med «In Your Arms» og «Am I Wrong». En opptreden som kan åpne enda flere dører for dem, fortjent i så fall.

Finalen blir akkurat så svulstig som forventet; når man allerede har hentet inn Mary J. Blige blir selvfølgelig fristelsen for stor til å unngå å be henne om å gjøre sin karaokeversjon av U2s «One».

Salens dresskledde publikum veiver med sponsorbillettene sine som best de kan, mens kveldens artister samles på scenen for å svaie med.

Alle unntatt Morrissey. Så kom ikke her og si at han ikke vet når det er best å holde kjeft.

THOMAS TALSETH

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder