HJEMME MED BANDET: Paul Waaktaar-Savoy og kona Lauren hjemme på Vinderen. Til vanlig bor de i Brooklyn i New York.
HJEMME MED BANDET: Paul Waaktaar-Savoy og kona Lauren hjemme på Vinderen. Til vanlig bor de i Brooklyn i New York. Foto: Hansen, Frode

A-ha-Paul: Blir ikke kreativ med dop

Publisert:
MUSIKK

Paul Waaktaar Savoy gjør platecomeback med kona Lauren. Gitaristen og låtskriveren opplevde i motsetning til sine egne musikalske forbilder ikke å bli kreativ av å prøve dop.

13 år etter forrige Savoy-album, etter et a-ha-farvel, comeback og turné , er bandet Savoy igjen fremme i lyset. «See the Beauty in your Drab Hometown» gis ut neste uke, bandets sjette album.

Paret har vært kjærester siden tidlig 80-tall, og giftet seg i 1991. De både bor og jobber sammen, forholdsvis uproblematisk. De har i hvert fall en etasje hver å boltre seg på i New York.

-Jeg jobber oppe, så hører jeg han rope nedenfra. Hvis det han viser meg er bra, så blir jeg en stund, hvis ikke går jeg opp igjen og jobber med mitt, smiler Lauren Savoy-Waaktaar, som til daglig er filmskaper.

VG møter dem i villaen på Vinderen i Oslo, hvor de tilbringer seks uker i året, oftest om sommeren, men nå er de altså her for å lansere Savoy-plate, og snart skal a-ha på akustisk turné. A-has mange musikalske diskusjoner de tre i mellom er velkjent. Med kona som nærmeste bandkollega er det litt annerledes, innrømmer Paul. Hun får ham til å gjøre ting på måter Magne og Morten ikke klarer.

– Med henne er det bare instinkt, magefølelse. Hun kan si ting som kan få meg til å slette en ukes arbeid. Med én setning! Da var den borte. Jeg synes det er bra, man må respondere på det, for magefølelsen skal man stole på, sier Paul, men er rask til å legge til:

– Men hun har ikke alltid rett altså!

I høst kom boken «Tårer fra en stein», hvor «a-has mest sjenerte» åpner opp for første gang og snakker om alt fra sosial angst til bitterheten etter at a-ha tok sin første pause i 1994. Waaktaar hadde lest forfatter Ørjan Nilssons tynne bok om Kings of Convenience, og lot seg til slutt overtale.

– Det var en merkelig opplevelse. Dette kommer aldri til å skje, det var min første reaksjon, sier Paul.

Er det noe i boken du ikke vil Lauren skal vite om, spør VG. Lauren bryter inn selv.

– Er det noe jeg ikke burde vite om? Seriøst?

Paul smiler og humrer i sofaen. Og slenger ut:

– Vel, den kommer på tysk snart, kanskje du skal lese den? (Lauren forstår en del norsk, journ.anm).

Lauren, kjent for å være den snakkesalige av de to, bryter inn igjen. Hun ler.

– Jeg synes det var moro at det var et kapittel som het «SEX». DET skal jeg lese, tenkte jeg. Jeg bladde opp, så var det bare en side! Haha. Det har ingenting med meg å gjøre.

Hva med dop og alkohol da? Vil VG vite, noe Waaktaar også snakker om i boken.

– Jeg vet ikke med alkohol altså, sier Waaktaar, med både røde og hvite vinkartonger tilgjengelig på kjøkkenet på Vinderen.

– Men hva gjelder dop: Alle mine helter, Jimi Hendrix, Jim Morrison, de var dophuer. Og de klarte å få til utrolige greier. Men du kan liksom ikke overgå Jim Morrisons dopbruk! Så hvorfor prøve?

– Jeg var ikke interessert i å gå den veien, og da jeg forsøkte kom det ikke noe kreativt ut av det i det hele tatt. Det er så mye annet som inspirerer.

Her kan du lese mer om