IKKE DIEM: Karpe uten Diem er kunstnere i både format og innhold. Foto: Little Big Sister

Musikkanmeldelse: Karpe «Sas Plus/Sas Pussy»: Heisann, langformatet

Kortere navn. Veldig lang låt.

VG:s terninger viser 5 prikker

ALBUM: POP
Karpe
«SAS PLUS/SAS PUSSY»
(Little Big Sister)

Etter en forvirrende tid på Instagram, er det på ingen måte noe konvensjonelt Karpe lanserer sitt nye og forkortede navn med. «Hei kunst, hei kunstig», som det sies tidlig.

Snarere er dette kanskje det mest omfattende og samtidig gjennomtenkte et norsk artistnavn av deres omfang har gjort noensinne. Magdi og Chirags eget innsalg er et «rap-hørespill», som omhandler «å betale klassereisens medgift».

Hva det egentlig handler om, er noe mer omfattende å forklare. For ikke å snakke om å forstå. På overflaten er det en blanding av å reise på livets førsteklasse og samtidig skamme seg over å gjøre det. Om hvor man kommer fra, og hva man har blitt. Om hvordan man blir avhengig av det man har blitt; det være seg vindusplass langt fremme i fly, merkesolbriller eller dagligvarebutikkpreferanser. Et sted omtalt som et klassesvik.

Sterkt og spennende

Det betyr ikke at dette er en «stakkars lille rike innvandrer»-historie. Ei heller en slags selvransakende «Lett å være rebell med businessklassebilletten din». Selv med en bærende fortelling som henger seg delvis på elementer fra den tragiske historien til Dodi Al-Fayed og prinsesse Diana.

Det nytenkende og fascinerende er hvordan fortellingen snirkler seg fremover. I stedet for å slippe et konvensjonelt album eller spilleliste er «SAS PLUS/SAS PUSSY» en eneste lang avspilling. Eller låt, om du vil. I alle fall i versjonen som er sendt ut til forhåndsvurdering.

I praksis er det flere låter, med innklippede biter som knytter dem sammen. Støttet av en lang, scrollbar nettside der teksten kan følges. Riktignok med en minutt- og sekundteller som ikke helt stemmer overens med det ferdige resultatet. Det er ikke så nøye.

Det spennende og virkelig sterke ved prosjektet ligger nemlig i denne tekstsiden. Ord, vendinger og språkbilder er utdypet og hyperlenket ned til et nivå man må til poptekstanalysesider for å finne maken til. Der referansene bankes ned, slik at det ikke er rom for tvil om hva Karpe egentlig mener. Eller stavangerske Isah, som gjør en stor gjesteopptreden.

Egnet for ensomhet

En slik styring av teksten ødelegger muligens for den personlige opplevelsen, men dreper i samme grep samtlige påståelige kommentarfelt- og sofadiskusjoner dette prosjektet ellers ville ha invitert til.

Som det like fullt fortjener.

Man kan – og det kommer til å bli gjort – skrive kronikknettside opp og ned om hva det egentlig budskapet bak er. Om det er noe budskap. Om hvordan de skal tjene penger med en 30 minutter lang låt i en strømmeøkonomi som belønner korte låter. Der man gjerne kan analysere den ekstreme blandingen av kulturelle referanser fra det man forenklet kan kalle vestlige og østlige kulturer.

Det man burde juble for er at dette gjøres i et nitidig nærlyttende format.
Helt uegnet for å lyttes til sammen med andre mennesker, om man ikke er flere som liker å være stille sammen. Men som man etterpå kan diskutere i hjel om man først vil. I så måte er ikke dette en plate, men et musikalsk-litterært prosjekt som ikke har sin like, men der formatet til slutt oppleves større enn innholdet.

Slik blir dette både «hei kunst» og «hei kunstig». Men like fullt imponerende.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder