KOSELIG: Noen har slått opp telt i vannkanten. Foto: Privat

Sinna-blogger Linnea Myhre er VGs festivalblogger: Linnea blogger fra Roskilde: Festivalskrot

Skulderen er ute av ledd, mobilen er lagt igjen på bussen, og solen brenner mot den svarte joggedressen jeg trodde jeg skulle fryse i.

Artikkelen er over åtte år gammel

Etter 12 timer på veien, med en 90 liters ryggsekk fullpakket av ting man på ingen måte kommer til å trenge over skulderen, er jeg omsider framme på Roskildefestivalens mest populære campområde.

- Et glass hvitvin, takk, sier jeg til dansken bak disken.

- Nei, nei, ingen glass vin her. Kun litervis, sier han. Okey?

- Halv firs, sier han så og smeller en hvit boks med egen Roskilde-logo i disken.

- Hæ?

TAGGET NED: Slik går det med telt på Roskildefestivalen. Foto: Privat

Jeg gir ham noen sedler, tar med meg boksen og prøver å komme meg tilbake til mitt splitter nye og ikke minst nyoppslåtte telt, til en verdi av 400 norske kroner. Det står tre gutter og tagger på det. Jeg sprinter bort og spør hva de i alle dager tror de driver med. De svarer at de er på Roskilde. Jeg sier at også jeg er på Roskilde, kom nå nettopp faktisk, men at det på ingen måte gir meg tillatelse til å skrive søppel ingen andre forstår på andres dyre - og ikke minst helt nye - eiendeler. De trekker på skuldrene og ler hånlig. Det er jo Roskilde, vi kan gjøre hva vi vil her, sier de og går.

FLERE FESTIVALNYHETER

Jeg bestemmer meg for å gå en tur, observere disse skrotnissene som er på festival. Jeg vil gjerne gå til den andre siden av campen, og siden man kan gjøre som jeg vil her, går jeg. Jeg går og går og går, jeg går i fire timer, tror jeg, og jeg er ennå ikke framme på den andre siden.

Jeg har gått forbi tusenvis av telt, halvparten av dem veltet. Det er enda mange dager til festivalen begynner, det er visst dette de kaller warmup. Jeg passerer mennesker ikledd kostymer: Alver, kyr, ulike teletubbies, og ikke minst selveste julenissen.

Teletubbiene dealer drugs i all offentlighet, velter i sine egne ben, og roper til hverandre. Politiet går forbi og gliser, vinker til danskene med de morsomme kostymene, men hele tiden med hånden godt plassert rundt gunneren i beltet. Narkohundene har de imidlertid glemt igjen hjemme. Med de bikkjene hadde det ikke vært noen mennesker igjen her.

Jeg er ennå ikke kommet frem til slutten av campen, jeg har gått i seks timer, kanskje, og det eneste jeg har kommet frem til, er hvor lik denne festivalen er verdensrommet. Det tar aldri slutt, sorte hull dukker opp overalt, og den har ikke engang begynt.

FLERE NYHETER PÅ RAMPELYS

Mer om

  1. Festival
  2. Blogging
  3. Roskildefestivalen

Flere artikler

  1. Tordenvær herjet over Roskilde

  2. Sinna-blogger Linnea Myhre er VGs festivalblogger: Linnea: Festivalflyktning

  3. Helt Texas på Vinstra

  4. Denne jenteglade duoen går rett til topps på VG-lista!

  5. Frykter dødsregnet skal ta flere liv i Nepal

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder