NESODDING: Kaya Wilkins har basen sin i New York. Foto: Nadine Fraczkowski

Plateanmeldelse: Okay Kaya – «Watch This Liquid Pour Itself»: I flytsonen

Få norske artister utfordrer popspråkets muligheter like kompromissløst som Okay Kaya.

VG:s terninger viser 5 prikker

Den New York-baserte nesoddingen Kaya Wilkins (30) har hittil gjort seg bemerket både som skuespiller og modell. Alt tyder imidlertid på at musikken er hennes egentlige hjertebarn.

Debutplaten «Both» kom for halvannet år siden, uten å skape det store rabalderet. Synd, for albumet var over gjennomsnittlig bra, med smarte, konfronterende tekster og dempet, hjemmesnekret elektrofolk i givende forening.

Prosjektet – skarpe snapshots av frakobla sex, vakker kjedsomhet og indre uro i et ungt voksenliv – videreføres og utdypes med «Watch This Liquid Pour Itself». Skiva gis ut på anerkjente Jagjaguwar, det samme plateselskapet som huser størrelser som Bon Iver og Angel Olsen.

Platetittelen alene signaliserer at noe står på spill – bokstavelig talt – i Okay Kayas lyriske univers. Låttitlene følger opp: «Mother Nature’s Bitch», «Givenupitis», «Helsevesen» og «Zero Interaction Ramen Bar» er alle uttrykk for en livsholdning som balanserer et stort mørke mot ørsmå streif av håp. Albumets første refreng starter med tekstlinjene «what if the pills I take/ will stop me getting wet», og de kan saktens stå som en innkapsling av universet.

les også

«Thelma»-stjernen Kaya Wilkins la seg inn på klinikk i New York

Samtidig har Wilkins et våkent øre for absurde vendinger og skakk humor – formuleringer som «I’m suddenly the centre of resentment in your harem» og «I just want us to do well/ like Bon Jovi’s rosé» utspiller seg i befriende avstand fra konvensjonell poplyrikk anno 2020.

Tross produsentinnsats fra folk som har samarbeidet med Solange og Unknown Mortal Orchestra, står Okay Kaya selv for mesteparten av innspillingen. Lydbildet er fortsatt svøpt i et moderne og luksuriøst DIY-uttrykk, men med et større stilistisk spenn enn på debuten. Sjekk det lett indie-buldrete, selvbiografiske nøkkelsporet «Psych Ward» eller synthpop-karamellen «Asexual Wellbeing» for velkomne avstikkere fra den saktebrennende, spøkelsesaktige helheten.

Man kan tidvis ta seg i å savne enda større og spissere hooks i dette universet. På den annen side: Disse 15 låtene trenger ikke mer enn de enkleste virkemidler for å klore seg fast. 2020 er fortsatt purungt, men «Watch This Liquid Pour Itself» vil helt sikkert være med i diskusjonen når det norske plateåret skal oppsummeres.

BESTE LÅT: «Psych Ward»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder