Plateanmeldelse: Cezinando – «Noen ganger og andre»

Noen å dele sorgen med.

ALBUM: HIP HOP

Cezinando

«Noen ganger og andre»

(1111KLUBB/Warner)

Du vet at dette ikke blir din tradisjonelle rapskive når den åpner med «kom og hold meg fast, jeg gråter».

Men så er ikke Kristoffer Cezinando Karlsen den gjengse rapperen heller.

Han balanserte teknisk spytting, spydig underholdning og følsom historiefortelling på både «framtid:sanntid» (2014) og fjorårets «Barn av Europa». Sistnevnte høstet en Spellemann for tekst, og noen uker senere fulgte Karlsen opp med en enda spissere penn. «Håper du har plass» var en type låt de fleste artister egentlig drømmer om å gi ut: den såre popballaden som hele landet lærer seg utenat.

Saken fortsetter under Cezinando sin opptreden på VG-lista-turné i sommer:

Cezinando fortsetter i sporet av ulykkelighet med suksess. «Noen ganger og andre» er med andre ord veldig emo, veldig 2017 og ofte overveldende vakker. På sin tredje og beste plate hittil møter man en avkledd 22-åring i fosterstilling - fri for fasade.

Fikk du med deg konsertanmeldelsen i Bergen i sommer? «Det virker som om partyrapperen Cezinando er låst ned og glemt i 2017»

Behovet for å bli sett, spesielt i våre formative år, kan sette dype spor i følelseslivet om det ikke blir møtt. Cezinando er neppe den første rapperen med et anstrengt forhold til sin far, men den skarpe måten han beskriver tilsidesettelsen, ensomheten og frykten for å ikke duge, kan komme i fare for å kutte løk under øynene på en. Det er lenge siden «daddy issues» er oversatt til så rørende musikk. (RIP, Amy Winehouse.)

Under halvparten av låtene har skikkelige beats - arrangementene, stort sett signert Cezinando og Torjus fra Rytmeklubben, svøper historiefortellingen spartansk med grasiøse tangenter, filmatiske strykere og oppløftende båsere - kun tidvis svulstig.

Cezinando-intervju: – Jeg vil ha noe som er privat

Cez glemmer dog ikke at han er en rapper - hans kadens er presisjonsarbeid og det ligger en rytmisk «know-how» bak den bablende strømmen av følelser. Han fyller det perkusive tomrommet og veksler mellom sang, kantete spoken-word og geléaktig triol-rap, og på «Stillhet som skriker til meg» låter han som bare en blanding av Lil Uzi Vert og Kanye kan. Hans effektive utnyttelse av morsmålet minner om ung Vaular på sitt mest tilgjengelige.

Les også: Astrid S-cover mer populær enn Cezinandos original

Teknikken står aldri i veien for innholdet. Men med så mye føleri og saker å si, kan det bli litt tungt for balanserte sjeler. «Heia meg» og «Er dette alt» er sterke og fjærlette avbrekk - men når man vet hvor gøy Cezinando er i gjøglemodus, er det lett å savne hans mindre seriøse side.

Dette er dog ikke ment til flerbruk. «Noen ganger og andre» er platen du setter på når du trenger noen å prate med.

BESTE LÅT: «Håper du har plass»
Se også: Cezinando live, fremføre «Vi er perfekt men verden er ikke det»