LYKKELIG: Sverre Kjelsberg da han møtte VG Helg i 2013. Foto: Janne Møller-hansen VG

Det siste intervjuet med Kjelsberg:
– Å være frisk er en lykke

I 2013 stilte da 66-årige Sverre Kjelsberg opp i VG Helg-spalten «Hva livet har lært meg». Da var han ubeskrivelig glad for å være frisk.

Tore Ulabrand Johansen
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

(Intervjuet ble først publisert i VG Helg 01.06.2013)

Lykken for den gamle rockeren er å være frisk etter kreftsykdommen.

Sverre Kjelsberg om:

... å finne min vei:
– Det er vanskelig, men jeg kan vel si at veien ble til mens jeg sang og spilte. Det begynte med guttekor i Tromsø, fortsatte med Pussycats, musikkutdanning i Tromsø og jobb på Hålogaland Teater. Jeg bestemte meg ikke for å bli musiker før etter tiden med Pussycats, da skulle vi bare rett til topps, til Tyskland, USA og sånn. Da det krasjet, følte jeg behov for å lære det jeg drev med, og tok musikkonservatoriet.
Og - det ble en fin vei.

Bakgrunn: Sverre Kjelsberg døde brått.
... lykke:
– For meg har lykke alltid vært en følelse som oppstår når jeg har fullført en komposisjon; en låt, en tekst som sitter. For noen høres det kanskje egoistisk ut, men det oppstår en lykkefølelse ved å få til noe. Og kanskje kan det jeg har laget også skape lykke rundt seg.
Å holde seg frisk, er vel for de fleste den største lykke. I 2008 oppdaget jeg en kul bak på tunga - kreft. Operasjon, 25 strålebehandlinger, logoped, trening, håp.
Stemmebåndene var heldigvis ikke skadet. De sa at man er utenfor den største fare for tilbakefall etter fem år.
Nå er det gått fem år, og de sier jeg er frisk. For en ubeskrivelig lykke.

Mer om MGP: «Oj, oj, oj», for en Grand Prix-låt.
... sorg:
– Jeg kan ikke se for meg en større sorg enn å miste noen av sine nærmeste. Da min far Kåre døde, sto jeg på scenen og åpnet det nye teaterbygget i Tromsø. Noen år senere døde min kjære mamma - Solveig.
Det hender ennå at jeg våkner og tenker «i dag drar jeg opp og besøker mamma». I slike stunder er det godt å ha søsken og dele sorgen med.


... kjærlighet:
– Mange tror kanskje at vi som er musikere har ei jente på hvert spillested. Men det er ikke sånn min kjærlighet er. I'm a one girl man, og jeg er veldig glad og takknemlig for det.
Det har likevel ikke alltid vært sånn, det må jeg innrømme. I Pussycats kjørte vi faktisk ganske hardt på en stund. Det gikk en slags sport i det, men kjærlighet var det kanskje ikke...?

Les også: De første norske rockeheltene

... alkohol:

– Da går jeg for rødvin... en god italiensk - eller spansk.
Nei - spøk til side! Det er nok som det heter i sangen: Herlig, herlig, men farlig, farlig. Jeg har hatt som leveregel at det går greit med én øl før en spillejobb, ikke to. Og i teatret er det veldig greit. Der er det null alko.
... penger:

– Jeg er av dem som har kjent på følelsen av å være blakk - flere ganger. Det er jævlig tungt. Det er derfor ikke vanskelig for meg å kjenne sympati for familier som lever under fattigdomsgrensen, ja fra hånd til munn, her i verdens rikeste land.
Samtidig er landet fullt av milliardærer og ledere med skyhøye lønninger. Det provoserer kraftig.

Fikk du med deg: Krangler om joikerettigheter.
... fremgang:

– Mange setter likhetstegn mellom økonomisk gevinst og fremgang. Det er jo fullstendig misforstått. For meg kan fremgang være et byks oppover i skole, studier eller arbeidsliv. Og det kan ligge en sterk følelse av suksess i å oppleve at et barn tar sine første famlende skritt.
... å få barn:

– Det er rett og slett verdens største mirakel. At «slekt skal følge slekters gang» og arve egenskaper fra sine foreldre og andre forfedre, det er en berusende tanke. Gener er stort!
På 60-tallet, da jeg var ung, var det fortsatt av og til sett på som en skam å være barn utenfor ekteskap - uekte barn - som noen kalte dem. Men ingen barn er uekte, og vi må vel innrømme at Pussycats produserte noen supre eksemplarer.

Nostalgisk gjensyn: Norske MGP-vinnere gjennom tidene.
... jeg fikk leve livet på nytt:
– Da tok jeg Tromsøya på slep, med alle dens fasiliteter og gode, forfrosne nordlendinger. Så drar vi den ned til Middelhavet, og ankrer opp mellom Nice og Monaco et sted. All sykdom og dritt kaster vi over bord på vei nedover, sånn at vi bare kan kose oss.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder