BESTE PÅ TI ÅR: Marit Larsen. Foto: INGRID POP/LITTLE BIG SISTER

Plateanmeldelse: Marit Larsen – «Joni Was Right II»

Perfekt porsjon.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

ALBUM: FOLKPOP

Marit Larsen

«Joni Was Right II»

(Håndbrygg)

5 av 6

Norges beste popkomponist har en naturlig letthet ved seg, en ukuelig søthet, som i visse tilfeller kan virke mot henne i albumformatet.

Larsens to forrige fullengdere, «Spark» (2011) og «When The Morning Comes» (2014), føltes på sett og vis ikke mettende nok.

Tilsynelatende paradoksalt derfor at de to EPene/minialbumene «Joni Was Right» (første del kom i april), begge med fem låter og spilletid på rundt kvarteret, føles som et så velbalansert måltid, både samlet og hver for seg.

Les også: «Marion: grådig. Marit: dydig»

Det er blitt gjort et noe overdrevet poeng ut av at Larsen nå utgir platene sine selv, og således kan «gå» akkurat like country, folk og bluegrass som hun «alltid har ønsket».

Disse sjangrene – som nordmenn må sies å være over gjennomsnittet opptatt av – har alltid vært utslagsgivende for musikken hun har lagt som soloartist.

I herlig hybrid med det store talentet hennes for å skrive råfengende melodier i ABBA/«skandipop»-tradisjonen.

Glitrende

«Joni Was Right»-utgivelsene er på ingen måte avstikkere fra den regulære karrieren hennes. Men de er det mest avslappede hun noen gang har laget i studio.

For i tillegg til å være en betydelig låtskriver, er Larsen nå en fullbefaren platemaker. En glitrende arrangør og produsent av sitt eget materiale.

RÅFENGENDE: Marit Larsens evner som popsnekker er intakte, mener VGs anmelder. Foto: INGRID POP/LITTLE BIG SISTER

Musikken er fremdeles full av lekre detaljer, elegant instrumentering og små pirrende «kontrapunkt»-riff- og temaer.

Fikk du med deg? Økonomisk underskudd for Marit Larsen

Stemmen hennes, som det er mulig å mene at er for barnlig når den opptrer alene, er gjenstand for korarrangementer som gjør den uimotståelig i flokk (sjekk den Judee Sill-aktige fuge-codaen på «Bluebelle Mountain»).

Om «The Circle» føles i overkant kokett, er «Winter Never Lasts Forever» og «Shelby Avenue» blant de mest sjelfulle balladene hennes – begge nesten like gode som forgjengerens store emosjonelle gjennombrudd, «A Stranger Song».

Tittelkuttet har dessuten en av de beste tekstene hennes.

Når dette materialet samles, slik det skal på CD og LP senere i år, vil «Joni Was Right» 1 og 2 utgjøre det beste albumet hennes siden debuten «Under The Surface» fra 2006.

BESTE LÅT: «Joni Was Right»

MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder