Sondre Lerche skriver om Per Eirik Johansen: «For en fyr»

Sondre Lerche har jobbet tett med Per Eirik Johansen. Slik minnes han sin samarbeidspartner og gode venn.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

«Våknet til nyheten om legenden Per Eirik Johansens død og møtte morgenen i tårer. For en fyr!

Alle som har møtt Per vet så inderlig godt hva jeg mener. Jeg traff Per Eirik første gang som 16-åring da han kom til Bergen for å høre meg spille og forhåpentligvis tilby meg en platekontrakt. Tenk at jeg skulle få en så heldig begynnelse på det hele. Jeg visste nok ikke da hvor heldig jeg var.

I motsetning til alle andre i samme bransje hadde Per Eirik en visjon, samt viljen, energien og kløktigheten til å løfte frem genuint gode ting. Slik løftet han strengt tatt nivået og profesjonaliteten i hele den norske musikkbransjen både en og to og tre ganger.

Da jeg endelig begynte å turnere og gi ut plater i utlandet møtte jeg aldri en sjel der ute i Virgin-systemet som ikke elsket Per Eirik, elsket å jobbe med Per Eirik, elsket å feste med Per Eirik. Å være hans artist var å allerede være inne i varmen, for ingen tvilte på hans teft, engasjement eller integritet.

Da vi skulle gi ut plate i USA hendte det naturligvis at vi sammen kom i kulturkolisjon med amerikansk popbransje. Per Eirik var alltid fullstendig lojal mot meg og mine, og tok utallige upopulære kamper for å beskytte meg, når amerikanerne ble maktsyke og begynte å legge seg opp i det kunstneriske.

Jeg husker så godt alle gangene han kom til Bergen og tok med meg og alle mine mye mer festglade og pønkete storesøsken på fest, rangling i NY med Mick Rock, middag med Manu Chao i Paris, meg og Per på Europaturne av Virgin-sjefenes kontorer med geriljakonserter for å forberede pampene på det som skulle komme. Jeg ante ikke hvor uvanlig det hele var. Jeg bare spilte og følte meg trygg og freidig fordi jeg var med Per Eirik.

Alle møtene på det rotete innrøkte hjørnekontoret han, når jeg spilte opp nye demoer, eller Per Eirik satt på en eller annen klassiker jeg bare måtte høre og skrudde så sinnsykt høyt opp. Den urytmiske, stive New Wave trampingen hans når han hørte noe han digget. What A Wonderful World i Tromsø kirke da han giftet seg med Lene i 2005.

I høst flyttet han plutselig til nabolaget mitt i Brooklyn sammen med Lene og ble umiddelbart den desidert hippeste av alle hipstere i Williamsburg. Ingen var kulere, i alle ordets betydninger.

Alle mine tanker og kjærlighet går til Lene, barna og alle artistene han jobbet nærmest med de siste årene.

For en fyr.»

Teksten er delt på Sondre Lerches Facebook -side, og Lerche har godkjent at teksten trykkes på VG Nett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder