SVENSKLYDENDE: Taylor Swift er i stor grad den svenske produsenten Max Martins talerør på sitt femte album, synes VGs anmelder. Foto: REUTERS Foto: ,

Plateanmeldelse: Taylor Swift - «1989»

Hun låter fortsatt bra, men mer og mer som alle de andre.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ALBUM: POP

Taylor Swift

«1989»

(Big Machine/Universal)

VG:s terninger viser 4 prikker

«1989» er intet mindre enn albumet som skal redde den internasjonale platebransjens ære i år. Så langt har ingen plater utgitt i 2014 passert 800.000 solgte eksemplarer.

Taylor Swifts femte langspiller er på sin side forventet å selge over 800.000 denne første uken alene. På forhånd annonsert som 24-åringens endelige farvel til countryrøttene.

Oversatt til norsk: Leflingen med mer ortodoks storbudsjettspop på forgjengeren «Red» tas helt ut her.

Foto: ,

Åpningssporet «Welcome To New York» bekrefter langt på vei det man måtte ha opparbeidet av fordommer: Den høres ut som Katy Perry.

Den gode nyheten er at Taylor Swift stort sett gjør Katy Perry bedre enn Katy Perry selv.

Mindre brautende, smartere lyrisk («When I was drowning/That's when I could finally breathe» – «I'm a nightmare dressed like a daydream»), søtere sunget, med tidvis helt koko høy hjerneklistrefaktor.

Førstesingelen «Shake It Off» er endog en ganske vellykket oppgradering av Perrys fæle «Peacock». Men det finnes langt bedre spor her.

Fremfor alt er «Out Of The Woods» en hjerteknuser av dimensjoner, hvor Swift viser sin betydelige kapasitet som formidler av ung, skjør kjærlighet.

Flere har påpekt at hun legger seg tett opptil Lana Del Rey i «Wildest Dreams». Ikke ukorrekt, men Swift tilfører en sødme vi kjenner fra Robyns ypperste øyeblikk.

SHOWBIZJENTE: Taylor Swift på scenen i Las Vegas. Foto: AFP Foto: ,

Låter som «Clean» og «You Are In Love» viser at den tinglende bittersøtt romantiske Swift evner å balansere på knivseggen mellom det brillefine og det banale, og lande på riktig side.

«How You Get The Girl» viser imidlertid at hun ikke gjør det hver gang.

Albumtittel og forhåndsomtale har hintet om at «1989» er Swifts gøyale retroplate, men i så fall er hun sent ute til festen. Mainstreampop har hørtes ut som dette en stund nå.

Man kan saktens diskutere hvem som er platens egentlige avsender. Det svenske hitmonsteret Max Martin er involvert i 11 av 16 spor – på «Red» produserte han tre; alle ble singler.

Den porøse, bombastiske lyden er umiskjennelig hans, de radioklare melodiske vendingene likeså. Flere av låtene, som «Blank Space» og «Bad Blood», fremstår som milde varianter av «Roar», stadionpopklassikeren han lagde for Katy Perry i fjor.

Og selv om Swift er stiligere på mange måter, er det vanskelig å fri seg fra tanken om at hun opprinnelig hadde mer i seg enn å bli en over gjennomsnittet kul Max Martin-klient.

BESTE LÅT: «Out Of The Woods»

THOMAS TALSETH

* Albumet er ute nå, men foreløpig ikke tilgjengelig hos streamingtjenestene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder