HYLLES: Mange kjenner ham som fast gjesteartist hos Dizzie Tunes, som Norges Johnny Cash og som en tolker av Elvis. I kveld var det Benny Borgs tur til å være midtpunkt i «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2
HYLLES: Mange kjenner ham som fast gjesteartist hos Dizzie Tunes, som Norges Johnny Cash og som en tolker av Elvis. I kveld var det Benny Borgs tur til å være midtpunkt i «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2

Dette mener VGs anmelder om Bennys kveld i «Hver gang vi møtes»

MUSIKK

Lørdag var det Benny Borg (71) som ble hyllet av artistkollegene. Det endte med to femmere, tre firere og én treer på VG-terningen.

Publisert: Oppdatert: 28.01.17 22:09

Benny Borg har vært vår norsk-svenske favoritt i en mannsalder, og feirer i år 50 år i showbiz med albumet «Den største reisen». Mange kjenner ham som fast gjesteartist hos Dizzie Tunes, som Norges Johnny Cash og som tolker av Elvis. Gjennombruddet kom med «Balladen om Morgan Kane», som Eldar Vågan fremførte i starten av kveldens «Hver gang vi møtes». Og som Borg avsluttet kvelden med, sammen med Vågan.

Det er sjette år på rad at sju kjente norske artister flyttet sammen for en god sensommer-uke med musikalske hyllester, gode historier og felles hygge.

Benny Borg: Snakker ut om savnet etter sin døde kone.

Også denne lørdagen var det VGs anmelder, Tor Martin Bøe, som satt klar med terningen da Eldar Vågan, Margaret Berger, Espen «Dansken» Selvig, Ida Maria Børli Sivertsen, Hanne Sørvaag og Åse Kleveland hyllet Borg på Kjærnes gård utenfor Moss. Her er hans dom. Låt for låt:

Eldar Vågan - «Balladen om Morgan Kane»:

Utvilsomt den beste kombinasjonen av låt og tolker i hele dette programkonseptets historie. Eldar Vågan tolker inn et ekstra dvelende aaah-kor som nærmer seg sekstitalls-serien «Rawhide», og styrker western-tematikken. Tempoet er styrt betraktelig ned. I overkant mye. Her snakker vi rolig trav sammenlignet med originalens 45 år gamle galopp. Resultatet er bra, men litt for trygt. Selv om den har fått noe mørkere drag enn originalen er det en mild skuffelse. Hadde Morgan Kane ble omskrevet til en krøttertjuv fra Snertingdal i stedet, hadde vi snakket om en fullstendig revitalisert klassiker.

Margaret Berger - «Den Store Dagen»

Denne hverdagstristessen er, som Berger sier, en nasjonalskatt. Derfor er det spennende at hun bruker Borgs ikke like kjente 2013-omskriving. Temaet løftes opp flere moralske hakk og gjøres enda mer allmenngyldig når hovedpersonen er gatetigger. Arrangement og framførelse er prøver veldig hardt, egentlig for hardt, å understreke alvoret og samfunnets urettferdighet og vår kollektive ignoranse i teksten. Fint, riktig - men ikke så viktig som den ønsker å være. Uansett godt at denne versjonen får møte flere enn bare YouTube-brukere.

Espen «Dansken» Selvig - «I Love Norwegian Country»

Ikke alle som husker eller vet at Benny Borg står bak Bjøro Hålands signaturøyeblikk. Dansken «jukser», som han har hatt for vane å gjøre. Her er det dog mye mindre omskriving enn før. Det begynner lovende: originalens nasjonalromantiske cowboy-kitch knas om til vestkystbeats. Og så kommer sannelig Bjøro Håland sjøl inn på refrenget. Men det blir fremdeles kitch. Håland synger greit, men er ikke helt i nærheten av sin vokale storhetstid. Dansken følger altså teksten tettere enn tidligere, men snubler sin egen drøm om å fusjonere hiphop og country en gang for alle. Trivelig, men litt for travelt på samme tid.

Ida Maria - «Artisten»

«Artisten som er fanget i en unggutts ambisjon» er et bilde som er relevant for flere av de tilstedeværende i dette konsepten. Ida Maria kjenner i alle fall på det. Hennes versjon formidler han som har vært ukesvis på reise med sin kabaret både nært, ektefølt og inderlig. Framføringen har oppriktig en Kari Bremnes-klingende verdighet over seg. Deprimerende fin og nærmest selvbiografisk hverdagsrealisme.

Hanne Sørvaag - «God morgen, min kjære»

Sørvaag klarer nok en gang å styrke en låt med å vri den over til sart rogalandsdialekt. Dette er det beste undertegnede kan huske å ha hørt henne. Hun framfører den personlige teksten Borg har skrevet til sin avdøde kone med akkurat riktig mengde følelse og trykk på de sentrale punktene. Den blir faktisk enda mer avkledd og nær enn originalen. Borgs ustopppelige tårer gjør dessuten framføringen til et rørende fjernsynsøyeblikk. Sjelden har følelser og gråt vært mer private og ekte i dette programmet.

Åse Kleveland - «Den Største reisen»

Tittelåten fra fjorårets mer enn ålreite albumcomeback fra Benny Borg er bygget av store, nær-teatralske ord og vendinger. De trenger artistisk pondus og troverdighet for å ikke bli svulstige. Det er da også en av de få som kan gjøre dette riktig som tolker. Åse Kleveland løfter «Den største Reisen» til hva man, litt komplisert, kan kalle «My Way» i møte med «Bird On a Wire»-grandeur. En rolig, passende forsiktig start som stødig beveger seg mot et ikke avdempet, men troverdig og kontrollert crescendo. God innpakning. Strålende framføring. Og låten som Kleveland har kledd om best denne sesongen.

Her kan du lese mer om