IKKE SÆRLIG FETT: I den virkelige verden er det langt mellom københavnernes inspirerte øyeblikk, mener VGs anmelder om bandet Volbeat. FOTO: Ross Halfin/Promo

Plateanmeldelse: Volbeat – «Rewind, Replay, Rebound»: Danskebåt på grunn

Livet er for kort til å høre på Volbeat.

  • Marius Asp
VG:s terninger viser 2 prikker

ALBUM: ROCK

Volbeat - «Rewind, Replay, Rebound»

(Universal)

På papiret er egentlig Volbeat et nokså likandes konsept. Fire tørste danske drenge feirer og partyformaterer rockehistorien, der den forgreiner seg fra rockabilly og countrytwang til klassisk hardrock og lettmetall.

På papiret. I den virkelige verden er det imidlertid langt mellom københavnernes inspirerte øyeblikk. 

Det finnes så mange band som gjør dette – la oss for enkelhets skyld kalle det «rock med en rev bak øret» – bedre enn Volbeat. Turbonegro, Bokassa, Kvelertak, Ghost og Hellacopters er umiddelbare eksempler fra det panskandinaviske nabolaget.

Lite ved bandets syvende album rokker ved det inntrykket. Åpningslåten «Last Day Under The Sun» (visstnok inspirert av biografien til Johnny Cash) er riktignok både blodfengende og gøyal som luftig, åttitallsdunstende stilstudie. Powerpop-pastillen «Cloud 9» har også noe for seg. Utover det går det i slak og målrettet nedoverbakke.

les også

Plateanmeldelse: Mark Ronson - «Late Night Feelings»

Det store problemet – elefanten i pølsekiosken – er at bandet rett og slett ikke låter særlig fett, verken musikalsk eller produksjonsmessig. Vokalist Michael Poulsen høres tidvis ut som han prøver å presse en gratinert sjalottløk opp fra halsen, og han får lite drahjelp av sine kolleger. Tror de selv på den daffe puddelrocken de kverner ut? Er de allergiske mot originale påfunn? Hva ville Josh Homme tenkt om dette?

Volbeat er, om ikke stort annet, dyktige nettverksbyggere. I denne omgang har bandet fått med seg Neil Fallon (Clutch) og Gary Holt (Exodus og i nyere tid Slayer) i for så vidt tilfredsstillende, men altfor marginale roller til å utgjøre noen forskjell. 

Man må anta at dette kan være morsomt å oppleve live – i det minste med et tosifret antall kaldkvelte fadbamser innabords. På plate? Sett på noe bedre, for helvede.

BESTE LÅT: «Last Day Under The Sun»

Les også

  1. Plateanmeldelse: Lil Nas X – «7 EP»: Men er det country?

    Årets hitfenomen rir flere stilistiske hester samtidig på sin befriende løsslupne debut-EP.

Mer om

  1. Plateanmeldelse
  2. Musikk

Flere artikler

  1. Danske medier risikerer straff for band-boikott

  2. Albumanmeldelse Kvelertak «Splid»: Pusteøvelser

  3. Konsertanmeldelse: Tame Impala, Øyafestivalen: Skrubbsulten impala

  4. Plateanmeldelse: 5 Seconds of Summer – «Calm»: Flyktige streif av sommer

  5. Albumanmeldelse The 1975 – «Notes on a conditional form»: Målgrupperock

Fra andre aviser

  1. Nytt Tool-album: Monotonien står i veien for mesterverket

    Aftenposten
  2. Metal-giganter til Oslo

    Aftenposten
  3. Kvelertaks «Splid»: Ny vokalist, like fengende

    Aftenposten
  4. Nytt fra Green Day: Det må da for f*** være lov å ha det litt gøy

    Aftenposten
  5. Danske medier risikerer straff for band-boikott

    Aftenposten
  6. Nytt fra Liam Gallagher: Litt gull, mest gråstein

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder