STJERNEDUO: Per Gessle og Marie Fredriksson i Roxette. Her avbildet i 1989, da det tok av med gjennombruddshiten «The Look». Foto: Janerik Henriksson/TT/TT NYHETSBYRÅN

Kommentar

Marie Fredriksson i Roxette: Den usannsynlige popstjernen

Marie Fredriksson skulle aldri bli popstjerne. Likevel ble hun en av Sveriges største noensinne.

Gun-Marie Fredriksson (1958–2019) skulle egentlig bare være en folkekjær visesanger i Sverige. En naturdikter med en hang til ekte, nakne og nære tekster om kjærlighet. En rekke usannsynlige tilfeldigheter gjorde at hun likevel ble en verdensstjerne.

Mest usannsynlig: At hun i det hele tatt gikk inn i et duoprosjekt med popprinsen og vennen Per Gessle. En blid refrengentusiast, som fram til da var mest kjent for å hylle sommeren og generelt fysisk tiltrekning i bandet Gyllene Tider.

Fredriksson hadde nettopp gitt ut debuten «Het vind». Der signaturlåten «Ännu doftar kärlek» omtalte kjærlighet i litt mer sanselige former enn Gessle. Overført til vår tid som om Frida Ånnevik skulle startet band med Morgan Sulele.

Uten sammenligning for øvrig.

Send din siste hilsen til Marie Fredriksson her!

Det ble heller ingen umiddelbar suksess. 1986-debuten til Roxette var et internasjonalt skuldertrekk, med låter som egentlig var ment til Gessles tredje soloalbum. To år senere fikk de det heller ikke til utenfor landegrensene med «Look Sharp!».

Fire topper

Før den usannsynlige tilfeldigheten at en amerikansk utvekslingsstudent tok med seg albumet til en radiostasjon i hjemstaten Minnesota, og fikk dem til å spille låtene. En utvekslingsavtale som satte i gang et platesalg på over 80 millioner album. Og fire topplasseringer på Billboard Hot 100. (ABBA hadde én, og a-ha har fremdeles Norges eneste, for å sette prestasjonen i perspektiv.)

Les også: Drar på turné uten Roxette-Marie

Som fortsatte i den usannsynlige tilfeldigheten at en tidligere julelåt ble omskrevet og omarrangert til å bære en 1990s største filmer. «It Must Have Been Love (Christmas For the Broken Hearted)» ble omarbeidet til et mer nøytralt vintertema og entret den kollektive bevisstheten sammen med Julia Roberts i «Pretty Woman».

Bidraget hennes til Roxette var ikke primært som låtskriver, men som kontrast til Per Gessles spisse og til tider mumlende vokal. Der selv de mest håpløse svensk-engelske formuleringer («Hello you fool, I love you») ga mening og resonans i Fredrikssons sterke og sylskarpe stemme.

De beste Roxette-låtene var de hun sang alene på. De dårligste var de hun ikke var med på i det hele tatt.

Den siste usannsynligheten, at hun skulle komme tilbake etter hjernesvulstdiagnosen i 2002, medførte ikke bare at Roxette til slutt ble gjenforent og invitert til å spille i svenske kongebryllup. Men at Fredriksson ga ut sitt eneste engelskspråklige, og mest berørende album. «The Change» var preget av hjernekreften både i tekst og formidling, men står igjen som et av hennes mest private øyeblikk, i en solokarriere som var mye mer omfattende enn karrieren de fleste kjenner henne fra.

Slik blir hennes siste låt noensinne, den jazzmyke «Sing Me A Song» (2018) nå like mye en oppsummering – av en usannsynlig karriere, og et usannsynlig liv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder