STREKKER SEG ENDA LITT LENGRE: Seigmen har kommet sammen igjen med ujevne mellomrom siden de ble oppløst i 1999, men vårens plate blir det første studioalbumet siden 1997. Fra venstre Noralf Ronthi, Marius Roth Christensen, Alex Møklebust, Kim Ljung og Sverre Økshoff. Foto: Bjørn Opsahl
STREKKER SEG ENDA LITT LENGRE: Seigmen har kommet sammen igjen med ujevne mellomrom siden de ble oppløst i 1999, men vårens plate blir det første studioalbumet siden 1997. Fra venstre Noralf Ronthi, Marius Roth Christensen, Alex Møklebust, Kim Ljung og Sverre Økshoff. Foto: Bjørn Opsahl Foto: Bjørn Opsahl,

Seigmen gjør comeback

Første studioalbum på 17 år

MUSIKK

For femten år siden oppløste et av 1990-tallets største norske rockeband seg selv. Til våren kommer Seigmen med ny musikk for første gang siden 1997.

Publisert: Oppdatert: 21.10.14 14:53

– Vi skynder oss langsomt, sier vokalist Alex Møklebust med et smil.

Det er ingen overdrivelse. I år er det tyve år siden klassiske «Total» kom ut, noe som blant annet markeres med tre utsolgte hus på Støperiet i hjembyen Tønsberg i november. Samme år ga Seigmen ut sin oppsiktsvekkende coverversjon av deLillos-låta «Hjernen er alene», og året etter fikk de sitt store gjennombrudd med «Metropolis».

Resten av nittitallet dominerte Seigmen norsk rock, helt inntil de plutselig annonserte sin avgang og avskjedsturné gjennom VG på tampen av årtusenet.

– Slutter én, slutter alle, sa Alex Møklebust til VG den gangen.

Det var gitarist Sverre Økshoff som i 1999 ønsket å vie privatlivet mer tid. I ettertid har seigmennene innsett hvor riktig den avgjørelsen egentlig var.

– Jeg tror vi har noe sånt som 90 opptak der vi bare er fire, og det er virkelig ille å høre på. Tar du vekk én del av Seigmen, raser alt sammen, sier Alex Møklebust.

Likevel har det rykket i rockefoten til Seigmen med jevne mellomrom. Egentlig er det gjenforeningskonserten under UKA i Trondheim i 2005 som ble starten på det nye kapittelet som kulminerer med ny plate på vårparten 2015. Mesteparten av den er allerede spilt inn.

–Vi følte at vi ikke helt fikk gjort det vi skulle. Det er som en spydkaster som trener hele livet for å vinne OL-medalje, men så snubler han i tilløpet. Vi hadde jobba så mye og intenst før den konserten, og plutselig skulle det liksom være stopp? Vi mente vi hadde mer å levere, sier han.

Men femenigheten stemte ikke godt nok i 2005. Det ble stille igjen. Medlemmene ble opptatt på hver sin kant; Noralf Ronthi, Kim Ljung og Alex Møklebust i Zeromancer, mens Marius Roth Christensen fullførte utdannelsen for å bli operasanger.

Så ble de invitert til Operaen i 2008. En storslått opplevelse som de husker tilbake på med stolthet.

– Men så funka det ikke da heller, ler Møklebust.

– Vi var bare ikke klare, men i forkant av jubileumskonserten på Slottsfjellfestivalen i 2012 hadde Kim funnet frem et gammelt riff som trigga han. Plutselig var det en kjemi der som vi ikke kunne huske, sier han.

Resultatet ble tre splitter nye Seigmen-låter som ble presentert for Slottsfjell-publikummet. Tanken om et helt album ble plutselig veldig mye mer konkret. At det tok lang tid, er det ingen som angrer på i dag.

– Mye skal klaffe med fem stykker i bandet, vi kunne bruke flere måneder på bare å avtale et møte på et tidspunkt da alle kunne. Men det er helt greit. Vi har med vilje latt ting skje sakte for å holde på godfølelsen hos alle, sier Møklebust.

– Hvordan høres Seigmen ut anno 2014?

– Det er utrolig enkelt. Det er Seigmen. Likte du Seigmen da, vil du like dette her, bedyrer Alex Møklebust.

– Vi er glade og trygge. Og spent. Spent på om det er noen nye der ute som kommer til å oppdage oss også.