SINT: Marshall Bruce Mathers III er best når han er sint. Nå har 45-åringen mye på sinnet. Særlig folk som ikke likte «Revival», hans åtte måneder gamle forrige album, mener VGs anmelder
SINT: Marshall Bruce Mathers III er best når han er sint. Nå har 45-åringen mye på sinnet. Særlig folk som ikke likte «Revival», hans åtte måneder gamle forrige album, mener VGs anmelder Foto: ANDREW KELLY / X02844

Musikkanmeldelse: Eminem - Forbeholden beklagelse

MUSIKK

Gammel sint mann legger seg flat. Sånn delvis.

Publisert:

ALBUM: HIPHOP

Eminem

«Kamikaze»

(Aftermath)

Marshall Bruce Mathers III er best når han er sint. Nå har 45-åringen mye på sinnet. Særlig folk som ikke likte «Revival», hans åtte måneder gamle forrige album. Og kanskje egentlig seg selv. Fordi han i det hele tatt slapp løs det nesten 80 minutter lange monsteret med Beyoncé, Pink og Ed Sheeran på støttevokal.

«Last year didn’t work out so well for me. Fack 2017» åpner tittel-låten.

Som en metareferanse til, ja, «Curtain Calls» sin ganske håpløse låt med samme navn.

Det er denne gode selvransakelsen som preger Eminems tiende. «Kamikaze» viser ham, overraskende, på sitt mer fokuserte. Med primært gjester som ikke Ed Sheeran-fansen har hørt om, og et strålende gjestespill fra Justin Vernon. Sammen med et forsøk på hytte ufarlig aggressivt med den verbale neven mot Donald Trump, Mike Pence, Tyler the Creator, Joe Budden og Grammyprisene. Blant annet.

Et slags «det er alle andres skyld enn min»-forsøk. Eller whataboutism for viderkomne.

Annen selvinnsikt, som at han aldri fikk hovedrollen i «Southpaw», virker mer innforstått med egen utilstrekkelighet. Samtidig er evnen til å sparke mot «Revivial» som en eneste lang, spyttende kanossagang. Spredd tynt ut over for å virkelig la det treffe der det gjør mest vondt. Så får det være at soundtracklåten «Venom» virker noe vel innslengt på slutten, og at den sedvanlige skrytingen av at han er best også må være med. For samtidig anerkjenner han at han ikke står alene:

Et av albumets mest rørende spor, «Stepping stone», er en eneste lang «sorry gutter» til D12, med fint gjenbruk av «Spend Some Time». Coveret er en grei hyllest til Beastie Boys-plata «Licensed to Ill». Muligens fordi den var den første hiphop-plata til å toppe Billboard.  Muligens fordi det uansett er kult å lage motsvaret «Suckit» til Beastie Boys sin «Eatme». Og muligens fordi det vel er det første albumet uten artisten selv på coveret. Og uansett har visst SoundCloud ødelagt hele sjangeren. 

Morsom er han også: For eksempel «My ex hates to talk, she's a texter. Even when I'm in bed layin' right next to her» («Normal») eller den herlig barnslige Slim Shady-skiten der han ringer Paul Rosenberg om folk i kommentarfeltet. Men særdeles sterkt og lavmælt bruk av GPS-stemme.

Det er som om det er dette albumet som skulle hatt navnet «Revival».  Mens fjorårets komplette mageplask kunne fått «Kamikaze»-tittelen. Det er på ingen måte en fullstendig gjenskapelse.

Men det er i alle fall en anerkjennelse av at facepalmen på framsiden av «Revival» er mer selvreferende enn man kanskje skulle tro.

BESTE LÅT: «Fall»

Her kan du lese mer om