SPENNENDE DEBUTANT: Fay Wildhagen. Foto: WARNER Foto: ,

Plateanmeldelse: Fay Wildhagen – «Snow»

Popmusikalsk veksthus.

Artikkelen er over fire år gammel

ALBUM: INDIEPOP

Fay Wildhagen

«Snow»

(Warner)

VG:s terninger viser 4 prikker

På scenen er Fay Wildhagen til å miste pusten av, som selve definisjonen av vâr og forrykende følsom. Både som vokalist, gitarist og låtskriver.

Hennes økologiske elementpoprock (snø, ild, fjell og hav er toneangivende på albumet) er noe helt eget, selv om Thomas Dybdahls debio-godkjente mykhet ligger i bunn.

Følelsen av albumet er minst like vill som fjellet på omslaget. Opplevelsen er derimot nærmere gråtonene i samme fjell enn nødvendig.

Der man skulle trodd at disse små bandsymfoniene virkelig skulle kunne åpne seg i innspilt form, skjer noe av det motsatte. De surrer for langt innover i seg selv.

Spesielt på den forsøksvis monumentale, syv minutter lange tittelåten, som prøver å være like bråkestille som snøen den trår i. I disse ører mestrer den ikke det voldsomme, og blir i stedet progressiv stillstand.

Likevel, å gi ut dette som 21-åring? Vi har antagelig med en stor artist å gjøre – i fremtiden.

BESTE LÅT: «Four Years (In One Day)»

TOR MARTIN BØE

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder